Det er mye jeg ikke kan. Faktisk er det mer jeg ikke kan, enn det jeg kan. Det kan høres ut som en begrensing, men det kan også være en mulighet. Mange ting kan jeg ikke fordi jeg aldri har prøvd.
Hvis jeg bare skulle gjøre det jeg mestret, ville jeg ikke ha noe å strekke meg etter. Der ligger mange utfordringer og venter. I det årene har gått og jeg har blitt eldre enn halvveis til hundre, har jeg bygd meg opp en filosofi på at jeg liker å gjøre det jeg ikke kan. Dermed har jeg mye jeg kan gjøre også i årene som kommer, uten at jeg har som mål å gjøre alt.
Bruk av motorsag for første gang
Det siste jeg har gjort som jeg aldri har gjort før, er å bruke motorsag. Det er et beryktet noe skremmende redskap som har blitt brukt både i skrekkfilmer og til hogging av skog. Det var heldigvis den siste kategorien jeg ble invitert inn i. Skrekkfilmer ser jeg av prinsipp ikke. Det er nok i det virkelige liv som jeg kan frykte til at jeg vil lage kunstige mareritt.
Jeg skal innrømme det. I det jeg tok tak i motorsagen, steg min egen følelse av å være mann med flere prosentpoeng. Det er absolutt noe mandig med dette verktøyet. Unnskyld hvis du som kvinne ikke er enig, men jeg hører mest om menn som leker seg med motorsag. Selv er jeg en enkel liten gutt som aldri likte sløyd på barneskolen. Likevel er det gutten i meg som blir til mann når jeg står der med motorsagen og er klar til å gyve løs på mitt første tre. Som førstereisgutt med en motorsag i hendene, gikk jeg til verket med både lyst og beven.
Det er alltid en styrke å være vi.
Heldigvis var jeg ikke alene da jeg stod med motorsagen i hendene. Det er alltid en styrke å være vi. Min svigerfar er en erfaren bonde som har jobbet flere timer enn jeg noen gang kommer til å ha gjort. Fra tidlig morgen, og enda tidligere, til sen kveld, har han jobbet både seks og syv dager i uka. Søndagen fikk motorsagen og andre støyende redskaper hvile. Godt er det at støyforurensing fikk en hviledag slik vi mennesker også har behov for å lade batteriene.
Det var kjekt å jobbe sammen. Da kunne vi både være stille i stor konsentrasjon om det vi gjorde, og stoppe for å slå av en prat. Det var nesten som jeg savnet det å ta en røykepause, uten at jeg savnet røyken. Likevel tok vi noen pustepauser, og fant veien til kjøkkenet når det var behov for det. Arbeidsfolk trenger påfyll av energi. I tillegg trengte møre muskler noen minutters hvile før neste tre.
Svetten rant. Både kropp og hode var i full fyr.
Det fine med vedhogst er at det gir varme helt til det kun er aske igjen.
Vi renset opp og tok vekk det som hadde blitt trær som stod for tett. Tilbake står noen fine bjørketrær som nå får mer sol. Nå kan våren komme med lys og varme til både skog og folk.
Med de riktige redskaper og det gode felleskapet vi hadde, gav det mersmak å jobbe sammen. Det blir ikke siste gang.
Sammen med Andreas Kindingstad fikk vi gjort jobben i solen, men det er mer igjen. Det blir flere økter utover våren.