Det er mye som skjer i verden. Noen kaster steiner på stille vann. Det lager ringer som sprer seg som syndefloder mot land. Vi vet hva jordskjelv kan gjøre på havet. Det medfører tsunamier som sprer seg i alle retninger. Det utgjør fare både for folk på havet og for folk langs kysten. Slik er steiner og ord som kastes med på å skape ringvirkninger som sprer seg utover kloden vi bor på.
Som barn kastet jeg småstein på vannet. Det var artig å se på bølgene som spredte seg som ringer utover. Det som var ekstra kjekt, var å finne flate steiner jeg kunne sende ut over slik at de danset på overflaten. Sammen med venner, ble det fort en konkurranse om hvem som fikk steinene til å gjøre flest hopp bortover overflaten. Selv etter at jeg gikk ut av barnestadiet, har jeg hatt glede av leken. Forskjellen er ikke stor fra det barnlige til voksen lek, men faren er når voksne leker med selve livet som innsats.
Det glir ofte krigsskip forbi mitt stuevindu. Det forteller et alvor om tiden vi lever i.
Tegne nye kart
Jeg blir redd når noen av verdens ledere sitter sammen i et badekar og leker med globusen som en ball de kaster til hverandre. De plasker og leker i overflaten med ballen, og tegner kryss på det de vil ha. Mexico-gulfen blir til America-gulfen. Panama kanalen blir De forente stater-kanalen. Gaza skal bli Trump Beach, Grønland blir Andeby og Canada er en gretten nabo som de vil bli kvitt. På andre siden av badekaret utvides grenser og territorium. Ukraina og Georgia er som babyer en kaster ut med badevannet. Den store bjørn vil ha mer. Svalbard vil en ha inn som en del av Russkij mir – Den russiske verden. Finnmark forsvinner inn i den ortodokse kirkes landområder – Novgorod. Lengre øst ligger Taiwan utsatt til.
Mye vil ha mer. Det er ledernes enkle filosofi. Imperalisme er egoisme satt i politisk system.
Grådighet er en kultur, og noe vi alle kan bli bitt av.
Lederne som kaster globusen til hverandre, har flere nyttige personer som marionetter både innen business, diplomatiet, embetsverket og i de religiøse kretser. «Nyttige idioter» er det fristende å si, men «nikkedukker» er et mer saklig begrep. De som står opp og kritiserer sine ledere, blir fort historie. Ledere i autokratier fremstår ofte slik.
Når Trump snakker om Grønland slik han gjør, blir jeg skremt. Det er samme imperialistiske holdning vi ser i øst. Det er ikke bare en lek med en ball. Det er blodig alvor som kan spre seg som steiner som hopper bortover overflaten. Det ene ord, følger det andre. Det kan bli store bølger av slikt. Voksnes lek er en fare for verdens fred. Ofte er det sure gamle menn som leker i samme sandkasse..
Bilde tatt på Majdanplassen i Kyiv.
Et land er bare en prikk på et kart som kan viskes ut
Jeg har vært steder hvor naboer står klar til å ta over teigen hvor de bor, bulldosere står klar og soldater har ladd sine våpen med skarpt. Du skal ikke begjære din nestes eiendom, står det som niende av ti bud. Det står i Skriften de selv bruker for å skaffe stemmer og øke sin makt. Bruken av Bibel og ord er ikke mer verdt enn at de tråkker på mennesker og liv.
Jeg vil fred. Det tror jeg de fleste mennesker vil. Det som dog gjør meg virkelig skremt er alle som holder kjeft, og de millioner av mennesker som bruker sin stemme til å støtte krefter som river ned. Slik sett er det ikke bare lederne som leker i badekaret. Det er mengder av mennesker som står bak og støtter opp. Der kan du og jeg være med på å gjøre en forskjell.