Jeg nyter freden i den hellige stad. Det er godt å ha tid til å sitte ned, tenne lys, eller bare vandre rolig uten noe konkret mål. I Jerusalem er jeg, slik livet handler om å være. Jeg har vært her såpass mange ganger at jeg er forbi det at jeg må oppleve nye severdigheter. De hellige stener og steder, er det mange av. Det viktigste er likevel menneskene jeg treffer på min vei. Hvert enkelt menneske er hellig, skapt som et speilbilde av Gud sjølve. Dessverre glemmer vi ofte at selve livet er hellig. Når vi tråkker på livet, tråkker vi på Gud. Det er det mange eksempler på både i historien, og i dag.
Lørdag morgen ble jeg vekket av flyalarm i Gamlebyen. Det er en lyd jeg har hørt før, men da i Kyiv. Denne morgenen har raketter blitt sendt fra Gaza mot Tel Aviv og Jerusalem. Retur av hevn mot Gaza lar ikke vente på seg. Voldsspiralen er i gang igjen. Det skaper en alvorlig skarp situasjon som lett kan eskalere. Det tikker inn en SMS fra UD om en forverret sikkerhetssituasjon. Mine nordiske kollegaer melder om at de har fått lignende meldinger med en anbefaling om å være i ro. Dette er ikke dagen for å være turist.
Sammen med en dansk og en svensk kollega, skulle jeg feire gudstjeneste samme ettermiddag. Vi tok tidlig kontakt med hverandre på lørdag formiddag for å se om det var mulighet for å samles, eller om vi burde avlyse. Vi håpet og satset på at vi kunne samles for å be om fred. Det er viktig å demme opp mot de destruktive krefter. Det gjør vi ved å tenne lys for fred.
Det gode fellesskap er sårbart. Det vet vi mye om. Det var det jeg hadde tenkt å snakke om i min preken. Det gode fellesskap er ingen selvfølge. Desto viktigere er det at vi verner om våre små og store fellesskap. Det handler om å verne om selve livet.
Håpet er viktig i kristen tradisjon. Vi håper på det som skal komme, men like viktig er det å spre håp i dag. Det er vårt kall og oppgave i en verden hvor destruktive dødskrefter ofte preger verdensbilde. Slik også med troen. Vi tror på det som skal komme, men vi tror også på livet i dag. Livet er sterkere enn dødens krefter! Det gjelder også i 2023.
Som kristne har vi et kall til å bygge det gode fellesskap og være en motkraft mot ondskap i verden!
Mens jeg skriver, tikker det inn en ny melding fra mine nordiske kollegaer. Vi blir enig om å kansellere gudstjenesten. Det går stadig flere flyalarmer, og Gamlebyen er i ferd med å stenge ned. Vi kan ikke ta risikoen ved samles.
Sammen med mine nordiske kollegaer vil vi likevel holde kirkedøra åpen til avtalt tid kl 16, og tenne noen lys og be om fred. De som kommer dit, er selvsagt velkommen.
Hvor vi enn er på kloden håper jeg vi kan kneppe våre hender og sende noen tanker til vår Herre. Vi trenger å demme opp mot hat og vold. Det finnes ikke et alternativ til fred.
Et in terra pax!
Bønnelys i Gravkirken, også kalt Oppstandelseskirken!!