Høsten er i gang. På en liten rusletur blir det regn og sol på samme tid. Og nordavind fra alle kanter. Vest i havet er temperaturen fremdeles godt oppe på plusstallet, men gradene kryper nedover. Det blir for varmt å gå med lue, og den blir søkk våt i regnet. Men det blir kaldt uten. Skal en ut i terrenget, er det støvler som gjelder. Små bekker er i ferd med å bli til elver. Det klukker og sildrer mellom steinene. Der det for noen uker siden var tørt og fint, er det nå blitt våt myr. Men fremdeles er det fint. Det er høst i all sin prakt. Livet er på sitt vakreste på denne tiden.
Hvis vi tilfeldigvis skulle møtes på en sti, er jeg ganske sikker på at vi kommer til å snakke om været. Selv om det er år siden sist vi møttes, og spesielt da, vil vi snakke om vinden, regnet og solen som skinner eller uteblir. Vi nordmenn er enkle slik. Det er noe ufarlig i det. Vi slutter ikke å la oss fascinere av været. Til mer ustabilt det er, dess mer har vi å snakke om. Er det tre dager med sol etter hverandre, er det den beste høsten på årtier. Det kalles korttidsminne. Det følger med statsborgerskapet å ha det slik.
Mange er glad for soldagene de får. Jeg gleder meg også med dem, men spesielt nyter jeg når vinden tar tak og får meg ut av likevekt. Jeg elsker regndråpene som pisker mot ruta, og mot kroppen når jeg våger meg ut. Bølgene på havet går fra blått og grønt, til grått og svart med hvit fråde på toppene. Dagen går fra lys til et dunkelt skjær. Natten blir mørkere og lenger som om det var svart. Jeg kjenner jeg lever. Alene. Og sammen med. Det gjør godt, men også vondt. Det er slik livet er.
Trærne er i ferd med å skifte farge. Det skjer raskt, som en eksplosjon. Drama i fire akter. En lang symfoni er i ferd med å gå inn i siste sats. Selve klimakset. Hver dag er det endring. Fra en antydning til gult, til at hele bjørkeskogen er i full fyr. Lyden fra alle instrumenter i orkesteret på samme tid. Selve finalen. Naturen på sitt aller mest dramatiske. Det er som om Faderen selv leker med penselen og fargelegger tonene, noe han jo også gjør. Jeg vet han koser seg der han titter ned på lerretet hvor landskapet hele tiden er i utvikling.
Høsten er finalen i en symfoni
Høsten er mer enn farger. Det er bare å glede seg med vinden som tar tak og havet som viser muskler. Jeg elsker en skikkelig høststorm. Den er det tak i. Det å gå ute i vinden hvor hver meter kan være en kamp. Noen ganger er livet slik. En kamp for å bevege seg fremover, før en plutselig svever i medvind eller får vindkast fra siden. Det skal noe til å takle skiftene i livet. Det er lett å falle hvis en mister kontakten med jorden og seg selv.
Før feiret jeg høsten ved å hente bjørkeløv og legge det i badekaret. Da var det bare å sprette den gode vin og tenne en stor håndrullet sigar. Det var en livsbejaende, lekende feiring. Nå har jeg verken badekar eller damper på sigarer, men gleden er like stor. Leken har bare tatt en annen form. Jeg nøyer meg med å gå tur i regnet og kjenne at jeg blir våt til margen. Ekstra godt er det å gå sammen med deg. Om natten kan vi ligge og høre regnet hamre mot vinduet. Det er den vakreste musikk. Aldri sover jeg bedre enn når regnet høljer ned.
Hver årstid har sin sjarm. Vinteren på sin måte, for de som liker å fryse og gå på ski. Naturen kledd i hvitt som en brud på vei mot alteret. Våren med blomster som titter frem og trær som spirer. Opp av svart jord vil nye blomster gro. Håp om mer. Sommeren i all sin prakt. Da er det bare å nyte livet, puste inn og ut, og ta seg et bad for å kjøle seg ned. Men vakrest er høsten når den tar fyr og viser sine krefter.
Slik er det med livets faser. Et lite korn titter frem og vokser opp. Det strekker seg mot himmelen, for så å dra tilbake til jorden igjen. Det er en underlig vandring fra livets begynnelse til livets slutt. Vår, sommer, og den vakre høsten før vinteren settes inn. Hver årstid har sin gunst. Sin nåde, om du vil si det slik.
Livet tar ikke slutt. Fra høst til en tid i dvale før livet igjen spirer og gror.
Det er evigheten vi har begynt på.
Det gir høsten et perspektiv.
Sol og regn på samme tid. Og vind. Det er høst.