Det gjør godt å tenne lys; håps og bønnelys. Da gjør vi en handling, en handling for fred og kjærlighet. Vi er med på å spre lys i mørketid.
Når noen dør, er det blitt populært å si at en «går ut av tiden». Det motsatte skjedde julenatt. Da kom Gud inn i tiden! Det er julens under.
Et barn ble født i fattigdom, i en stall i Betlehem. Foreldrene måtte ta med barnet og flykte fra landet. Familien var i fare på grunn av politikk, på grunn av et regime, på grunn av at soldater og politimenn ville følge ordre å gå til angrep, på grunn av redsel for at barnet skulle bli drept.
Julehistorien er mer enn en romantisk fortelling. Det er både gleden over et under, et nyfødt barn, og den brutale virkelighet. Historien den gang da, er også aktuell i dag.
Frykten for livet
I oktober besøkte jeg Kyiv. Da fikk jeg selv kjenne på frykten. Vi måtte søke ly i et bomberom, fordi det kom raketter/droner mot byen. Frykten kom da vi fikk melding om at det var ekstrem fare, og det smalt noen kvartaler nedenfor der jeg var. Jeg hadde ikke trodd at jeg i mitt liv, skulle måtte gå i et bomberom. Det er slik som vi ser på film, men plutselig var det virkelig. I dag vet vi at situasjonen har eskalert, og at vinteren med sin kulde gir ekstra belastninger i Ukraina. Det gir store utfordringer og lidelser for lokalbefolkningen.
I november besøkte jeg Moskva og St Petersburg. Også der møtte jeg frykten. Redselen for at myndighetene legger sin jernhånd over folket, det såkalte «jernteppe». Frykten for at friheten og freden blir borte. Frykten for å bli sendt til fronten, eller at noen i familien blir sendt. Frykten for at propagandaen skal påvirke egne barn.
Både i Moskva og i Kyiv, møtte jeg frykten for livet. Og jeg møtte frykten for fremtiden. Det er en frykt mange har også i vårt eget land.
Troen er viktig i vår tid!
Troen har blitt ekstra viktig i den svarte natt vi nå opplever,
- både det vi tror på, og det vi ikke tror på!
Vi tror ikke på krefter som river ned. Vi tror ikke på dødskreftene!
Vi tror ikke på det onde, selv om vi vet at ondskap finnes.
Vi tror ikke på egoismen i form av mye som vil ha mer.
Vi tror ikke på nazismen, ei heller på nasjonalismen eller fascismen.
Vi tror ikke på stalinismen, ei heller på putinismen.
Vi tror ikke på egoismen satt i politisk system.
Vi tror på noe som er sterkere! Vi tror på livet!
Vi tror på det gode fellesskap. Vi tror på respekten for, og verdien av hvert enkelt menneske. Livets verdighet, det tror vi på! Vi tror på kjærligheten, - kjærligheten både som en gave, og som en oppgave.
Vær ikke redde!
Hyrdene på marken utenfor Betlehem ble redde da de fikk se et stort lys idet en engel viste seg for dem. Men engelen sa: «Frykt ikke!».
Julens budskap til oss er: Frykt ikke - livet er sterkere enn dødens krefter!
«Vær ikke redde» - det kan bli enkle ord i møte med det onde, i forhold til det som svart er. Likevel er det viktige ord å ta med seg. Vi trenger ord som bygger opp og gir håp. Vi trenger lys som tennes i den svarte natten. Vi trenger alle gode krefter som bygger og verner de gode fellesskap på jord.
I juleevangeliet i Luk 2 finner vi ordene som gis til oss som et lys i natten:
En glede for hele folket. Det er født oss en frelser!
Velsignet god jul til dere alle!