Nyttårsforsett har en tendens til å falle til jorden like raskt som rakettene slukner på himmelen. Likevel kan det være positivt, ved starten på et nytt år, og ha noen planer og ønsker. Det er aldri negativt å se fremover og sette seg mål. Da har vi noe å strekke oss etter. Det gir fremdrift.
Jeg er ikke opptatt av klassiske nyttårsforsett som å redusere vekten, stumpe sigaretten og trene mer. Det kan være viktige nok, men det er mer interessant når målene handler om verdier vi vil skal prege våre liv. Da løfter vi blikket og ser utover landskapet. Slike mål vil ha en positiv virkning på de fellesskap vi beveger oss i. Det handler om hva vi gir, og ikke bare om hvordan jeg og mitt skal bli. Det er først når livet handler om flere enn oss selv at det blir interessant i et større perspektiv.
Hvordan er jeg som person? Hvordan er du?
Hvilke verdier vil vi skal prege våre fellesskap?
Hva vil vi med året vi har begynt på?
I stor grad blir vi den personen vi ønsker å bli. Selvsagt blir vi påvirket av vær og vind, men det er ingen unnskyldning. I beste fall er det en forklaring på hvordan vi er, men en skikkelig sjømann har lært seg å seile også i motvind. Selv når vinden har løyet og det er flatt hav, kan vi bevege oss dit vi vil.
Er jeg raus? Er du?
Raushet, er en verdi jeg setter høyt. Fokuset settes utenfor seg selv. Det handler om å se horisonten langt ut i havet, isteden for å leve i en tåkedis hvor jeg har nok med meg og mitt. Spesielt er det viktig å ha større oversikt når skyene ligger lavt og vi ikke helt ser verken fram eller tilbake. Vi trenger kompass slik at vi kan sette kurs. Raushet ligger lenger fram. Kursen settes mot sør, øst, vest og mot nord.
Jeg tenker ikke først og fremst på penger, selv om det ofte gjenspeiler hvordan vi er. Økonomi er et område hvor vi kan være raus i forhold til mennesker som trenger at vi deler på godene. Det er ekstra verdifullt i en tid hvor fattigdommen i verden øker, og forskjellene i vårt eget land blir større. Da er det viktig at vi bryr oss om mer enn vår egen lille verden i miniatyr. Livet handler om mer enn tingene vi har, og de vi drømmer om å få tak i. Raushet er å ikke ha nok med selg selv, men isteden benytte muligheten til å gi og invitere inn.
I noen kulturer dekkes det på til en ekstra ved julens måltider. Det kan jo være at noen banker på og trenger mat, varme og en prat. Vi kan utvide det til å gjelde ved flere måltider gjennom året vi har begynt på. Det er alltid plass til en til. Velkommen skal du være!
Raushet handler om å gi, uten å kreve å få tilbake.
Det handler også om å godta at mennesker er et mangfold av ulikheter. Heldigvis er det mange blomster av ulik farge og art i Guds hage. Det hadde vært kjedelig hvis alle var like. Vi mennesker er som snøfnugg i all vår forskjellighet.
Selv finner jeg glede i å se på mennesker som i alle varianter vandrer forbi. Det blir jeg aldri lei av. Noen er jeg så heldig å få en samtale med. Det er ikke alltid det blir mange ord, men jeg får mer enn det lille jeg gir. Vi er ikke perfekte, samtidig er det nettopp det vi er når vi er et mangfold av ulikheter hvor folk kan være seg selv.
Jeg skal ikke skryte av å være raus. Det er ofte jeg går forbi uten å stoppe opp, uten å gi. Det er derfor jeg trenger å løfte min egen bevissthet mot en av våre viktigste verdier. Jeg ønsker å være endel av et raust samfunn hvor vi tenker fellesskap, mer enn bare på oss selv. Jeg vil heller tenke vi, enn å stoppe opp med ordet jeg.
Hvis vi møtes på stien, kan vi gjerne stoppe og slå av en prat, og ikke bare gå forbi