Mitt første besøk til Addis Abeba, gav mersmak. Det var bokstavelig talt et høydeopphold som stimulerte både blodet og sinnet. Addis ligger 2326 meter over havet. Dermed ble jeg andpusten før jeg hadde bevegd meg mange meterne. Formen føltes ikke god, men den ble bedre etter et par dager. Det gjelder å jorde seg der en er. Min bakgrunn fra da jeg var barn på Madagaskar, gjør at jeg fort følte meg hjemme på høylandet i Etiopia. Det er mange forskjeller, men også mye felles. Folk jeg snakket med smilte da jeg fortalte at jeg var «made in Africa!». Da var ikke avstanden stor.
Hyggelig å være sammen med Margrethe Volden og Mengistie Regenie, begge fra Kirkens Nødhjelp.
Etter 36 timer i Etiopia, var jeg klar til å komme med noen betraktninger om landet og den religiøse kulturen… Foto: Margrethe Volden
Feiring av Timkat
I tillegg til å møte nordmenn i den etiopiske hovedstaden, fikk jeg også delta i en av de store religiøse feiringer hvor den etiopisk ortodokse kirken feiret Jesu dåp. Dette er en feiring som skjer over hele landet hvor der er ortodokse troende. Selv fikk jeg være til stede på hoved feiringen på et større jorde i Addis. Store mengder mennesker kledd i hvite festklær, strømmet gjennom gatene for å bli velsignet. Selve feiringen. Timkat, er beskyttet av UNESCO som en verdensarv. Det viser noe av størrelsen og viktigheten av feiringen.
Patriark Abba Matthias I under velsignelsen av vannet.
Patriark Abba Matthias I, den øverste i den etiopisk ortodokse kirken, var selve samlingspunktet under feiringen. Hans velsignelse og ord, betyr mye for folket. Det er Guds velsignelse som spres ut. Derfor ble også vannet i et stort basseng velsignet, og prestene sprutet vann over folk som strømmet forbi.
Vann gir liv. Slik er det et symbol på Guds tilstedeværelse.
Et annet viktig symbol er den hvite duen. Den finner vi både som et fredssymbol, og som Den hellige ånd som dalte ned over Jesus etter dåpen. Duen symboliserer dermed både fred, håp og ånd.
Det gode fellesskap
Den politiske situasjonen i Etiopia er preget av uro mange steder. Derfor løftet patriarken fred som viktig i denne tid, også med link til kriger andre steder i verden. Gjennom en tolk fikk jeg forklart patriarkens ord hvor han påpekte at vi må leve i fred slik Gud allerede har gitt oss fred og frihet i gave.
Det var en ære å hilse på selve patriarken og hilse fra den kristne kirke i Norge. Samtidig gjorde det inntrykk å se folkehavet og føle det gode fellesskap. Det er spesielt viktig i en tid med konflikt og uro.
Etiopia er et land med 80 etniske grupper. Landet har et mangfold av ulikheter. Det er både en gave, og en oppgave i veien videre for å finne et balansepunkt hvor hvert enkelt menneske kan leve med verdighet og i fred. En etiopier jeg snakket med sa det slik: Det gir håp og glede og feire sammen med så mange mennesker. Dette er en velsignet og viktig tid for oss. Så la han til med et smil at det tradisjonelt også er en god tid hvor en kan finne en kjæreste. Det handler om at folk er sosiale og treffes både ute i det åpne rom og rundt ulike bordfellesskap.
Det gode fellesskap er ingen selvfølge. Under Timkat-feiringen i Addis Abeba opplevde jeg at den religiøse feiringen var som medisin for folket.
Religiøse samfunn og deres feiringer har en viktig rolle for å bygge fred og fellesskap i en tid med konflikter og stor tro på individualisme.
Et etiopisk visdomsord jeg hørte sier det slik: Det er ikke klærne som beskytter deg, men folket rundt deg!
Addis Abeba i solnedgang