Tålmodighet er en egenskap jeg ikke alltid mestrer. Det gjør at det å stå i en kø fort blir en lidelse. Derfor har jeg en tendens til å snike meg fram slik at jeg unngår den verste ventingen. Er det flere køer, skifter jeg gjerne over til nabokøen hvis den ser kortere ut. Nedturen er da å oppleve at den køen jeg stod i går fortere enn den køen jeg skiftet over til. Det skjer hver gang, men jeg lærer aldri og skifter kø hvis mulig.
Når jeg ferdes på internasjonale flyplasser har jeg lært meg noen triks. De fleste ganger må jeg likevel bite i det sure eplet og bruke den tiden det tar. Det å forsøke å snike i sikkerhetskontroller kan fort gå fra vondt til verre.
Denne sommeren har jeg flere ganger stått i det som for meg er en annerledes kø. Hver fredag i Kirkenes stiller jeg meg frivillig inn i en lang rekke av mennesker. Det er verken på polet eller i sikkerhetskontrollen. For første gang opplever jeg det hyggelig å stå i kø. Solen skaper sydlandsk stemning, som om det er i vindistriktet i Toscana før koronatid. Smilene sitter løst og samtalen går lett mellom de som står i køen. Målet er ferske reker rett fra havet. De som har nådd målet og fylt opp handlenettet med havets frukt har et smil om munnen som et barn har etter at det har hentet frem en gave under juletreet.
Varanger-reker smaker bedre enn andre reker. Det er ikke bare et rykte. Det er virkelig. Sannheten er mye bedre enn det ord kan beskrive. Krabbene er helt konge her i nordøst, men rekene er i samme kategori. De bør oppleves. Det finnes to slags reker; Varanger-reker og andre reker!
Sommer, sol og reker hører sammen. Når disse tre blir ett, blir det et hellig måltid. Da blir køen en lek. Den nærmeste sammenligningen jeg kommer på er når jeg står i kø for å innta nattverd. I kø opp midtgangen i kirkeskipet. En sakte vandring mot alteret. Det hellige måltid. Det er nesten det samme når jeg sakte beveger meg ut mot sjarken «Amalie Sofie» for å skaffe ferske reker til kvelden. Det å høste havets frukter er hardt arbeid og kan være et slit, men det er også en hellig handling.
Størrelsen på Varanger-rekene overgår det meste. Sammen med brød, majones, sitron og god drikke, blir det et herremåltid. I mitt språk blir det Herrens måltid. En smak av jord, himmel og hav.
Reker selges i litermål i Kirkenes