Dette året er annerledes for de fleste av oss. Det var ikke slik vi hadde planlagt at det skulle bli. Et virus har endret mye i vår hverdag.
Nå er det også i ferd med å bli en annerledes jul. Julen har et fokus på de gode fellesskap, men i år må vi holde avstand. En meter og to, og det skal være et begrenset antall rundt våre pyntede bord. Det er nesten som om vi bryter julens budskap før vi er i gang med feiringen.
Vi går inn i en julehøytid som bærer preg av usikkerhet og en virussituasjon som mange steder ikke er under kontroll. Det er lenge siden vi har kunnet gi hverandre et skikkelig håndtrykk, og den norske bamseklemmen er satt på vent. Verst er det likevel for de som blir alvorlig syk, og for de som mister sine jobber. Mine tanker går til alle som sliter på ulikt vis i denne tid.
Utfordringen blir å være nær, selv om vi må holde avstand. Er det mulig? Ja, jeg tror det! Vi kan fortsatt se hverandre og bry oss. Det er den viktigste gave vi kan gi hverandre denne julen.
Jul i vår tid illustrert med en krybbe jeg tok bilde av i Jakarta på min juletur for ett år siden
Personlig savner jeg juleturen i år. Tidligere gikk den med helikopter til Bjørnøya, Hopen og fangststasjoner på Svalbard. De siste årene har den gått til Øst-Europa, Midtøsten, og videre østover. Disse reisene handler om de gode møter med mennesker. Det er høytid og følelser, nærhet og sårbarhet.
Ofte samles vi rundt pepperkaker og i felles sang av «Deilig er jorden». Den salmen gjør inntrykk hver gang vi synger den. Salmen løfter en bønn om fred på jord og et håp for våre sårbare fellesskap. Tonene og ordene følger oss heldigvis også denne julen. Vi trenger sangen. Vi trenger troen på fremtiden. Og vi trenger kjærligheten som en grunnleggende verdi i vår tid.
Våre liv og våre fellesskap er sårbare. Det vet vi mye om. Men sårbarhet er ikke det samme som svakhet. Vi står sammen i håpet og troen på livet. Vi tror på livet som er sterkere enn alt som forsøker å rive det ned.
Viruset har gitt oss følelsen av å delta i en maraton som er mer slitsom dess lenger vi løper. Den siste milen er det lett å vende nesen ned og miste utsikten til livene som fremdeles leves. Dermed er det viktig at vi bruker julen til å løfte blikket slik at vi ser hverandre og hilser hverandre «God jul». Det ligger et ønske og et håp i den enkle hilsenen som går fra hjerte til hjerte.
Tider skal komme
Tider skal henrulle
slekt skal følge slekters gang
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang
Fred over jorden, menneske fryd deg!
Oss er en evig Frelser født!
Velsignet god jul til dere alle!
Dette vakre juletreet fant jeg utenfor en kirke i Islamabad på min julereise for ett år siden.
Det er mye som er vakkert uten at det nødvendigvis følger kriteriene for det som er fint