Det gjør godt å gå tur. Både hjelper det med frisk luft, og det gjør at julens kaker og fete kjøttretter får ben å gå på. Selv om jeg tenkte at kiloene ikke skulle legge seg på sidebeina, ble det litt ekstra svor denne julen også. Jeg har aldri likt marsipangriser, men når jeg ser meg i speilet er det visse likheter ved inngangen til et nytt år.
Når jeg går tur, ser jeg ofte ned på skoa. Ikke det at de er noe å se på, men jeg har en tendens til å se ned. Antagelig er det min naturlige medfødte blyghet jeg åpenbarer, men det er ikke alle enig i. Det kan være en dårlig vane, og en lut holdning som kommer til uttrykk. Selvsagt kan det også være is og glatte veier som krever oppmerksomheten. Det vet vi mye om i vårt vinterkledde land. Det skal ikke mye til før en kravler rundt på alle fire.
Et av mine nyttårsforsett, er at jeg vil øve meg i å løfte blikket og se fremover og til siden. Det gjør godt for sjelen å se utover horisonten, og møte andres blikk. Jeg kan gjerne senke tempoet og gå fra rask gange ned i slentrende ruslefart. Det gir energi og en direkte innsprøyting av friske vitaminer i blodet.
Helsedirektoratet anbefaler at vi tar fem om dagen. Det er et godt råd. Vårt daglige «kosthold» bør også inneholde fem andre elementer; frisk luft, bevegelse, samtaler, lek og gode smil. Selvsagt er det også sunt med friske blomster på bordet. De kan være med på å forandre en grå mørk dag til blå himmel og solskinn.
Fem om dagen:
Frisk luft, bevegelse, samtaler, lek og smil.
En rusletur kan gjøres alene. På slike vandringer har jeg de gode samtaler med Vår Herre. Da både lytter jeg, og sier noen ord. Noen ganger er vi bare stille sammen, eller vi begge feller tårer for vår jord. Men også smil. Vi kan både undre oss, le og gråte av oppturer og nedturer som livet gir. Selv Faderen rister på hodet og klør seg i skjegget over svinger og humper på stien hvor jeg har gått, men han har ikke mistet troen på meg og oss av den grunn.
Rusletur på blå resept
Noen ganger er jeg så heldig at jeg går tur sammen med venner, eller med noen jeg knapt kjenner. Slike turer inneholder den gode samtale om det vi observerer langs veien, og om livet som har rent som sandkorn i timeglasset. Den gode samtale på vandringen, er også den ufarlige. Det er verre hvis vi skal sitte time etter time i hver vår stol som om vi var hos psykiateren og luftet livets trivialiteter. Jeg har mer tro på vandringen vi gjør sammen, enn å sitte i en stol.
Egentlig burde alle hatt rusleturer skrevet på blå resept. Det burde være et felles gode vi alle hadde på menyen. Staben på en arbeidsplass kunne hatt en time felles rusletur i uka som en del av programmet. Da tror jeg mange konflikter hadde mistet sin kraft, og antall sykmeldinger hadde gått ned.
Det er sunt for kroppen å gå tur, men det handler ikke bare om ekstra kilo som har lagt seg over midjen. Selv om juleflesket har gitt varige spor, er det også andre ting som kan bygge på seg til å bli store bører vi må bære i hverdagen. Derfor anbefaler jeg at du kler deg godt, og går ut i vinden. Er du så heldig at det regner eller snør i tillegg, er det bare å nyte dråpene som renner nedover ansiktet. Det gir en smak av liv.
Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig humør.
God tur i det nye året!