Det tok tid denne gangen. Lykkefølelsen over å ha ferie lot vente på seg. Som barn var den der med en gang jeg gikk hjem fra skolen med karakterboka under armen. Ikke det at karakterene var noe å skryte av, men de var hvert fall mine. De skulle jeg klare å leve med. Følelsen over å være ferdig med et skoleår og det å ha laaang fri, sommerferie, den sildret gjennom blodet som bobler i et champagneglass.
Fra syvendeklasse ble ferien tid for sommerjobber. Det å ha fri, ble å jobbe. Første jobben var på fryseriet i Skudeneshavn. Så ble det Mekanisk verksted hvor jeg enda har arr på fingeren da jeg nesten kappet den av. Videre jobbet jeg noen somre på sjøen, kjørte taxi i Stavanger, var Securitas vakt, sidemann på trailer, gikk med sement i trillebåren da de bygde betongplattformer i Jåttåvågen, gikk med post internt på Statoil, malte hus og gjorde slikt som hørte ferien til. Sommeren var arbeidstid. Likevel var følelsen der. Gleden over å kunne styre tiden selv, og gjøre noe annet enn det jeg ellers gjorde. Skolen var en evighet borte da jeg gikk ut døren med svært godt i oppførsel. Det var den eneste S’en jeg fikk.
I dag, er jobben det jeg har blitt.
Husker første gang jeg tok med fem ukers ferie i et jafs. Det var som å ha en evighet foran seg av tid. To uker er for lite. Da har en ikke rukket å begynne på ferien før den er forbi. Tre uker fungerer sånn passe, men uten tid for mer enn et komma og noen tankestreker i kalenderen. Fire uker, da begynner vi å snakke. Og fem, da er evigheten begynt.
For mange er ferien en tid for å sove lenge uten at klokka ringer. Jeg hadde noen slike dager, men det var ikke da følelsen kom. Den kom da jeg av egen fri vilje stod opp mens fuglene enda sang sin morgenbønn. Jeg er jo religiøs, og fuglene messer bedre enn noen prest. Når linerlen vifter med stjerten og spiser smuler på fuglebrettet, da er det fest i himmelen. Poenget var at gleden kom plutselig en tidlig morgen denne uken da jeg åpnet øynene og så meg rundt.
Det er heldigvis ikke slik at en sprudlende følelse av ferie er en absolutt nødvendighet. Det er sommer selv om det regner, blåser og varmen uteblir. Kjedelige dager hører med som en viktig del av sommeren, men det gjør godt når feriefølelsen vokser slik at jeg kjenner at det er liv. Da fyller jeg energi på tanken, og har noe å tære på når høststormene setter inn.
Jeg blir aldri ferdig med å leke med farger. Slik ser spisebordet ut denne uka.
Etter to ukers ferie, kom den. Jeg hadde nesten glemt hvordan den var, den yrende barnlige gleden. Med nytrukken kaffe satte jeg meg i en god stol og så ut i rommet. Det meste hadde rukket å bli rotete. Jeg har begynt å leke med ting jeg ikke kan. Det er en hobby jeg ofte har. Derfor var spisebordet gjort om til et malestativ, og rommet blitt et atelier. Det var farger på kryss og tvers. Det var bare ordene som hadde uteblitt, men denne morgenen kom også de.
Kunsten er å stå opp vel vitende om at en kan ligge videre hvis en vil. Det er tidlig på morgenen at sommeren smaker best
Hadde jeg virkelig villet feire livet denne morgenen, ville jeg ruslet nord til Småvågane for å ta et morgenbad. Men vinden, grå skyer og regn i luften, gjorde at jeg stod an av. Det får vente. Tross alt, jeg kan jo få overdose av lykkefølelse også.
Bruker en øynene, er det mye vakkert å se.