Det er ikke alltid pennen løper av sted i yr glede over ord som dukker opp fra ingenting. Noen ganger er ordene hvisket bort før de er skrevet ned. Likevel er jeg på leit. Ord er blitt endel av meg. Selv når de ikke er tilstede er det noen parenteser, utropstegn og kommaer som preger livet.
Det vanskeligste er å komme i gang. Det er som å ligge på sofaen og mangle initiativ og energi til å reise seg opp. Sofaen er en god venn, men ikke hvis den har limt kroppen fast i et jerngrep det er umulig å slippe ut av. Da blir sofaen en tvangstrøye det ikke er lett å befri seg fra.
Det er ikke alltid jeg ser. Selv midt på lyse dagen kan det være mørkt. Da er det på tide å ta en tur med kamera for å lete etter motiv. I dag er det enda enklere siden kamera er endel av telefonen som alltid ligger i lomma. Da kan en knipse litt som oppvarming før en finner bildet som er noe mer.
Det å skrive handler om det samme som det å fotografere. Begge deler handler om jakten på motiv. Det handler om å se, og skrive ned. For å finne frem pennen og begynne å skrive, må en ha noe å skrive om.
Både når livet er som et tjern uten en krusning og når det blåser opp til storm på storhavet, er det å skrive eller ta bilde noe som gjør at du legger merke til det som fort kan bli en hverdag du ikke ser selv om det er rett foran øynene dine. Oi, det ble en lang setning. Jeg ble trøtt før den var halvskrevet. Slik er det av og til.
Hva ser du akkurat nå? Hvordan vil du beskrive det? Hvilken vinkel vil du bruke? Er det et landskapsbilde eller et portrett? Er det i farger, i det grå eller svarthvitt? Bruker du filter, eller er det rent? Foto, maleri eller ord? Hvordan vil du uttrykke deg?
Det vanskeligste er å se det vi ser hver dag. Ofte har vi sett motivet før. Det er en kunst å se det som alltid er der. Noen ganger legger vi ikke merke til det før det er for sent. Slik var det med hverdagen som forsvant for ett år siden. Slik er det noen ganger også med mennesker som står oss nær. Det var ikke før stolen var tom at det ble et savn. Hvis du har en tom stol, skriv det gjerne ned. Er det noen som fremdeles sitter der vil jeg anbefale deg å finne frem ditt malerskrin.
På stranden
Selv sitter jeg med en dobbel espresso ved et lite rundt bord på Kite Beach. Kaffen river slik drikke i små glass ofte gjør. En sort katt døser i skyggen av meg. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal tolke det. Noen vil påpeke at det er et tegn på linje med om den skulle rusle over veien rett foran meg. Selv tolker jeg det som at den sorte katten er slu nok til å søke skygge i varmen. I tillegg er den trøtt etter en natt på jakt. Livet er ikke alltid vanskeligere enn det er. Det er ikke alt som skal tolkes ned til minste detalj.
Noen meter bortenfor sitter et par kvinner mens et barn leker med en drage. I det faren kommer tar han over leken slik at sønnen må nøye seg med å se på. Det er slik som farer noen ganger gjør. Minutter senere er det kvinnen med rødt sjal som har ansvar for dragen mens far og sønn går for å spise iskrem.
En kvinne kom bort til meg og ga meg en lapp. Det viste seg å være en reklame som førte meg til en fotlounge. Det er et sted hvor de maserer beina mens du tenker på ingenting. Det gjør både godt og forferdelig vondt, alt ettersom hvilke nerver de treffer. Samtidig klippet de neglene og fant fram en øks for å hogge bort gammel hud. Det var jo en stund siden sist det var gjort. Det var rent og foregikk etter de beste smittevernregler. Tross alt vi lever i vår tid.
Det var den gode følelse å gå ut etter at føttene var renset og massert. Da var jeg noen kilo lettere både fysisk og i mitt tankespinn.
Selve loungen lå rett ved siden av en moske hvor folk var til bønn siden det var fredag. Begge steder tok vi av oss skoene før vi gikk inn.
Rusleturen fortsatte langs stranden. Den var full av folk, men det var ikke mange som vågde seg ut i sjøen. Det er fremdeles kaldt for de som ikke er vant til kulde, men på land er det varmt. Det er tidlig varmt i år, sier de som vet.
Neste gang får jeg ta med en bok og legge meg ned for å nyte solen. Da skal jeg ta et bad i havet. Men ikke i dag. I dag skal jeg bare rusle for å se om jeg finner et motiv.
