Antall sinte mennesker har økt i koronatiden. Det er en påstand, men jeg tror jeg har rett. Det er som om lunten er blitt kortere og brenner raskere. Eksplosjonene blir dermed plutselige og ukontrollerte. Det er ingen som roper «varsko her» som de gjorde i gode gamle dager, i tiden før viruset, når en skulle sprenge en ladning. Nå kastes dynamittkubbene opp i luften for å få høyst mulig virkning, gjerne som et fyrverkeri som sendes mot himmelen slik at flest mulig skal få det med seg. Mange glemmer at fyrverkeri har en tendens til å dale slukøret ned til jorden igjen.
Det kan være sunt å ha en utblåsning en gang i blant, men det er best hvis det foregår i sømmelige former. Selv et sinne bør følges av en viss orden og kontroll. Hvis ikke kan det gå skikkelig galt. De fleste av oss har erfaringer som vi gjerne skulle vært foruten. Det var de gangene da det smalt i veggene før vi hadde tenkt oss om. Sinne har en tendens til å slå inn noen sekunder før tanken. Det er en uting. Selv øver jeg meg på å vente noen timer før jeg svarer på en mail der jeg blir provosert. Jeg forsøker å dempe min egen ordbruk før ordene blir som bensin på et bål som ulmer.
Kanskje er noe av grunnen til økende sinne og aggresjon at vi i koronatiden har hatt mindre grad av direkte samtaler og møter med hverandre. Det har vært påkrevd med isolasjon og hjemmekontor, og har vi møtt noen på gata har vi sørget for å gå en omvei. Vi har kommunisert på avstand, og dermed gått glipp av de mange småkonfrontasjonene som tidligere hørte hverdagen til. Før kunne en god samtale inneholde frisk ordveksling uten at vi lukket ørene for den vi snakket med. Vi lærte å leve side om side med de ulikheter vi har.
Sinte mennesker har ofte sementert en mening som en sannhet uten helt å klare å snakke rolig og fornuftig om det. Det er bare slik det er! Samtalene foregår med utropstegn. Det er ingen grunn til å se saken fra flere sider siden jeg har rett. Sånn er det med den saken!
Noen er for el-biler, mens andre sverger til biler slik de alltid har vært. Få ting kan få opp adrenalinet som kamikazepiloter på sparkesykler som tror de eier både fortau og veibane. Selv tror de at de som befinner seg i deres kjøreretning er dumme sauer som ikke viker når de ringer for at de skal få klar bane. Og bompenger! Utrolig at noen fremdeles klarer å hisse seg opp for noe som er kommet for å bli.
I tillegg har den politiske debatt, samtalen mellom våre politiske ledere, i mange tilfeller hardnet til. I perioder virker det som om det handler om å slå den andre ned. Det er bedre å vinne en debatt, enn å lytte og bygge fremtiden sammen. Stolt kan jeg likevel si at i hovedsak foregår vår hjemlige politiske debatt i ordnede former med et snev av respekt for motstanderen.
Vaksiner er en provokasjon for mange
Et av de mest tennbare temaer er å kaste inn noen ord om vaksine i en samtale. Sitter de rette personene rundt bordet kan det føre til en eksplosjon som smeller i veggene. Noen rakker ned på de som har tatt vaksine, mens andre rakker ned på de som ikke har tatt. Noen vil ha mer bruk av maske. Andre legger inn at de er frie mennesker og kan ikke påtvinges noe. De er mennesker som er over loven og myndighetenes føring.
Slippes vaksinemotstanderne løs i gatene, er det fare for bråk. I en massesuggesjon kan det gå fra sinne til aggresjon. Mens sinne er en følelse, er aggresjon handlinger det kan føre til.
Det er farlig hvis vi ikke får til den gode samtale, før det utvikler seg fra sinne til aggresjon. Det kan skje i løpet av sekunder. Da kan vinduer knuses og ord kan forvandles til steiner som kastes. Det er ikke for ingenting av demonstrasjoner mot vaksine følges nøye av politiet i mange land. Det kan fort komme ut av kontroll, og det er stor fare for at slik aggresjon omfavnes og infiltreres av mer militante grupper.
Vi ser tegn på at vaksinemotstanderne sørover i Europa væpner seg med symboler og ytringer som går over fredelige grenser. Det er lett å rekruttere aggressive mennesker inn i enda mer aggressive organisasjoner. Det jobbes antagelig på spreng i nasjonalistiske kretser. Det tid for innhøstning av nye medlemmer!
Selv har jeg flere ganger forsøkt å snakke med vaksinemotstandere. Det er ikke lett å få til den gode samtale når alt jeg sier blir en provokasjon. Samtidig kjenner jeg at min egen tålmodighet ofte kan slå sprekker. Hvorfor lar jeg meg hisse opp? Hvorfor blir den andre sint bare jeg sier noen ord? Hvorfor tar vennskap slutt, eller i beste fall settes på vent, for en sprøyte som i utgangspunktet er ment for å redde liv?