Det er ikke gøy å gå til tannlegen, men alternativet er verre. Det å ha vondt i tanna gjør at selve livsnerven blir satt på prøve. Det blir som David mot Goliat. En liten tann er nok til å velte selv den sterkeste blant oss.
Det er tidlig morgen. Byen er i ferd med å våkne til liv. Søvnen i øynene vaskes bort og folk kommer seg ut i tide til å rekke bussen, eller de velger selv å fylle opp veiene på vei til jobb. Selv bruker jeg ekstra tid foran speilet. Tannpussen tar tid. Alle mellomrom skal renses for smuler. Jeg gjør meg klar til Timen. Den har stått som et rødt fareskilt i kalenderen i lengre tid. Det er dessverre ingen vei utenom. Det er tid for å gå til torturisten, eller tannlegen som det heter på fint.
Jeg prøver å tenke positivt. Det er bedre å glede seg til timen er over, enn til å grue seg for hva som kommer til å skje.
De er hyggelige, assistentene som roper navnet mitt og viser vei til den elektriske stol. De bruker fornavn. Det er bevisst strategi. Skuldrene senkes et par millimeter av vennligheten som møter oss som sitter side om side og venter på tur. Vi skal fortsette der vi slapp forrige gang, sier hun med et smil. Dessverre husker jeg hvordan det var. Da vet jeg at den neste timen blir et slit.
Det å ha tannverk, er ikke kjekt. Det hjelper noe, men ikke mye, hvis jeg hiver innpå smertestillende i et håp om å overleve noen timer til. Det er som om en kniv er stukket inn for så å vris rundt og rundt. Det hamrer og slår som rytmen i en tungrock konsert. Støt som fra elektrisitet. Hele nervesystemet får gjennomgå. Hver minste lille bevegelse. Hver minste lille tanke. Alt som før hadde plan og horisont. Perspektiver blir hvisket bort. All solidaritet og omtanke forsvinner i en tann som tar alt fokus. Jeg endres fra en som bryr seg om andre, til en egosentrisk idiot med svart blikk. En liten tann blir alt som betyr noe.
Jeg har vondt i tanna mi.
Et skrik av pur smerte lyder over jord
Gud er god, men hvorfor?
Gud er god, men hvorfor meg?
En liten bit blir moder jordDet å ha det vondt, det er vondt det
I dag har verden hatt en vond dag
Det har blitt noen ganger til tannlegen, og flere blir det i årene som kommer. Jeg er av den typen som trenger ettersyn med jevne mellomrom. Det er bare slik det er. Det beste er de gangene jeg kommer før problemet har vokst seg stort. Sist jeg var der fikk jeg et ultimatum. Det var en tann som var blitt en latent smertebombe. Den kunne ikke reddes. Mannen i hvitt ville ikke slippe meg ut i verden før den var fjernet. Da ble det gjort kort prosess.
Det er viktig å ha et bilverksted som gjør jobben når skrog eller motor svikter. En dyktig mekaniker er gull verdt. Slik er jeg glad hver gang jeg går til tannlegen. Han er et funn. Jeg vet han kan sitt fag. Det er ingen selvfølge. Jeg har også dårlige erfaringer. Derfor er jeg ekstra glad når jeg har funnet gull, og ikke amalgam.
Tannlegen gjør en helt nødvendig jobb jeg ikke kan være foruten. Likevel gleder jeg meg til timen er forbi. Viserne i den store klokken på veggen beveger seg som i sakte film. Et sekund varer ett minutt. Hardt arbeid for både tannlege og pasient.
Om noen måneder er det igjen en dato som er merket med rødt fareskilt i kalenderen. Det er ingen vei utenom.