Vi er i den kalde årstiden. Den er stabilt kaldere enn på mange år de fleste steder i landet. Sammen med kulden følger mørket som en trofast følgesvenn. Kulde og mørke. Det har en negativ klang, men vi vet at problemet på jord er at termometeret stiger og ikke at det synker. Kulde er positiv for livet på kloden. Det er også mørket. Mange arter ville slitt hvis det var sollys hele døgnet året rundt.
Likevel, jeg kjenner mørket på kroppen. Det gjør noe med meg. Spesielt kjenner jeg det denne vinteren hvor livet er mer slitsomt enn det før var. Heldigvis lyser den hvite snøen opp og skaper en form for balanse. Uten den kunne mørket blitt svart. Da ville mange av oss slitt slik vi gjør når humøret synker i takt med lavtrykk på livets barometer. Selv smil har blitt en sjeldenhet, nesten som en antikvitet fra en fjern virkelighet, etter at munnen er blitt skult bak en klut.
Januar
En kamerat fortalte meg nylig at endelig var han ferdig med januar. Det var for han alltid den tøffeste måneden i året. Han sa det som om det var en vitenskapelig nyoppdagelse, som om han var den eneste som opplevde det slik. Velkommen til livet, kan vi hilse ham å si. Du er ikke mer unormal enn at du er som de fleste av oss.
Jeg har til gode å høre noen si at januar er den beste tiden av året. Kontrasten er stor til måneden som avslutter året. Desember er en måned i fellesskapets tegn. Vi ser frem mot jul med tente lys, gode middager i fellesskap og barn med stjerner i øynene. I det vi passerer nyttår gjør vi som bjørnen. Vi skrur av lyset og går i hi.
I år ble vi i tillegg tvunget til å slutte å hilse på hverandre. Ser vi noen kjente på byen, snur vi og går i en annen retning. Selv telefonen er stille i begynnelsen av dette året. Da vi trenger det mest er det som om telefonen har frosset fast i isen. Jeg husker ikke sist den ringte, slik jeg ikke husker sist jeg smilte i januar. Det må ha vært i forrige årtusen da jeg ikke visste mer om livets harde realitet.
Selv er jeg født der palmene og pepperen gror. Jeg husker fra en av mine første skoledager etter at vi flyttet tilbake til fedrelandet. Jeg begynte i tredjeklasse på Stranda på Sunnmøre. Allerede tidlig på høsten kunne jeg se ut gjennom vinduet at noe var i ferd med å skje som jeg ikke var vant til. Det var tusenvis av små hvite engler som dalte ned i skjul. Jeg husker ikke hva vi lærte den høsten, men jeg husker hvert snøfnugg som om de ville si at fred er fred og livet er en lek.
Tre sverd ved Hafrsfjord. Det er ikke ofte det er is og snø på denne fjorden, men det skjer. Selv gikk jeg på skøyter der som barn. Det skulle jeg ikke gjort. Politiet kom og jagde oss i land. Isen var ikke trygg.
I januar er det mange av oss som er en tur i kjelleren. Det er helt normalt, men dette året har døra blitt lukket og lyset skrudd av. Heldigvis er lemmen til potetkjelleren i ferd med å åpnes. Mange har kommet seg ut på ski. Flere har gått på vannet som om de levde i Palestina for et par tusen år siden. Undrenes tid er ikke forbi selv om klimaet blir varmere.
Problemet med at lyset kommer tilbake er at smil og latter sitter løsere hos folk uten at det er en selvfølge at en selv føler det slik. Det gode fellesskap blomstrer i takt med isrosene mens en selv kan føle at en er bunnfrosset langt inn i sjelen. Hvorfor smile hvis det ikke er ekte? Det har jeg aldri skjønt.
Selv om det virker som om fremtiden har stoppet opp og livet har sluttet å bevege seg, er det likevel et lite smil som dukker opp i det jeg ser at jorden er blitt hvit og lyset kommer tilbake. Kulden gjør at jeg våkner i det jeg kommer meg ut. Pusten renses. Øynene feller en tåre på grunn av det sterke lyset og minusgradene, men også over at livet er godt – tross alt.
Smilet begynner som en liten rykning i fjeset. Det skal ikke mer til enn ett ord, en tone, ett minutt av evigheten eller et snøfnugg som daler ned fra himmelen.
Et lite hei på stien er det lille som skal til for å få en liten prat. Om ikke annet kan vi si noe om været, at vi håper det vil fortsette å være slik i noen uker til. Da blir livet lettere å leve både den som får et smil og for den som gir.
Og om litt er det vår..
Et smil fra en snømann er smittsomt. Det gjelder også ditt smil.