Jeg tror ikke på okkupasjon av annenmanns jord.
Det undrer meg at voksne mennesker kan gjøre så mye vondt mot hverandre.
Det er mer enn det som vondt er. Det er ondskap.
Jeg tror ikke på voksne mennesker som ikke respekterer grenser, og er villig til å gå over lik. Jeg tror ikke på de som har makt, men gjør alt for å få mer.
Drømmen er at ledere har mer respekt for de menneskene de er satt til å råde over. Hvorfor skape hat, når fremtiden bygges på fred? Hvorfor ofre andre mennesker mens du selv sitter trygt i ditt palass?
Hvorfor må historien skrives med blod?
Jeg tror ikke på de som angriper. Angripere og overgripere er samme sak. De kommer jeg aldri til å respektere. De sterke angriper de svake. Vi mennesker er som dyr, bare mye verre.
Men jeg tror på fred.
Fred er mulig, - tross alt!
I stedet for konflikt og krig burde vi pyntet til fest og invitert til gjestebud. Det tror jeg på. Et måltid hvor vi sitter sammen til bords.
Jeg ser for meg et langbord som strekker seg fra Kreml til Kyiv, fortsetter til Donetsk og Minsk, og videre til gatene i Vilnius, Brussel, Paris, Oslo og New York. Tenk å sitte sammen, spise brød og drikke vin. Det er en frukt av jorden og menneskers arbeid for livet. Et måltid for fremtiden. Gud som Skaper. Vår oppgave er å hjelpe til.
Jeg tror på fred mellom naboer.
Jeg tror på kjærligheten som er sterkere enn dødens krefter.
Våren kommer. Allerede er det glimt. Fugler synger. Blomster titter frem før snøen har tint. Solen varmer og er ikke bare til pynt. Jeg tror på våren. Jeg tror på nytt liv. Jeg tror på en ny begynnelse. Fremtiden har begynt. Våren smaker av evig liv.
Russere, ukrainere, amerikanere, israelere, palestinere, skandinaver, franskmenn, rumenere, indere, pakistanere, afrikanere, kinesere, albanere, serbere, bosniere, meksikanere, arabere, filippinere, tyskere, nordmenn – vi lever på samme jord! Markblomster på engen. Ulike, men i samme familie.
Jeg tror på mennesker – tross alt!
Og jeg tror på Gud
Fremdeles er fred mulig.
Jeg håper. Jeg ber.
Pax