Det kalles å fiska etter hummer, forklarer Arvid meg som bygutt. Jeg trodde det hadde et annet navn å dra teiner, men det er å fiske får jeg forklart. Å være på jakt gjør en i fjellet, men å dra teiner er å fiske. Da vet jeg det. Men en skattejakt er det likevel. Hummeren er noe av det mest eksklusive en kan høste av havets frukter.
Det hjelper med svart kaffe for å våkne på morgenen. Jeg er invitert med for å fiske hummer, selveste havets kardinal. Da må jeg stå opp litt før det jeg hadde tenkt. På Utsira er søvnen en del av gaven livet gir. Frisk havluft og fred mellom hustuftene gjør at natten blir god. Ringeklokka er på, men som alltid våkner jeg noen minutter før alarmen går. Det ligger i blodet. Jeg er klar til å bli med mitt søskenbarn Arvid ut for å se om det er gått noen inn i teinene som ligger på havets bunn.
Arvid Helgesen har sjekket en av de åtte teinene han har satt ut ved Nordevågen på Utsira. Krabben kastet han over bord. Det kan være god mat i krabben, men denne gangen var vi ute etter edlere vare.
Arvid starter opp motoren. Vi hiver tampen og setter kurs ut kanalen i Nordevågen på Utsira. Vi skal ikke langt til sjøs. Hummeren finner en inne ved land, gjerne på grunt vann. Denne morgenen er havet stille, men hvis det bryter på sliter en med å ligge i fjæresteinene og dra opp teinene. De neste dagene er det meldt om vind fra sør, og da blir det topp forhold i nord hvor Arvid har sine teiner.
Odøren i båten er ikke særlig god. Det skyldes en pøs fylt av halvråtten makrell og lyr som skal fungere som agn. Fisken er godt salta, og er kuttet i store stykker. Sjølve om det forrige agnet ikke er spist opp, skiftes alt ut. Arvid har tro på at hummeren vil ha «ny» vare. Det gamle sloet kastes på havet, men ikke i nærheten av teinene. Der skal det kun være agnet i selve teinene som lokker.
Sesongen har begynt
Eg ser at det er mange som gler seg veldig til hummersesongen begynner. Da kribler det i blodet og det blir eit yrende liv i havna kvelden før. Det er morsomt, forteller Arvid om starten på hummerfiske.
Fra 1. oktober er det fritt fram å hive ut teiner for de som vil være med på jakten etter havets kardinal. Det er likevel noen regler som må følges. Alle teiner og blåser skal være merket etter faste regler, og minstemålet er tjuefem centimeter. Det er også noen steder at hummeren er fredet. Sportsfiskere har et maks antall på ti tiner de kan sette ut. Noen utnytter maksgrensene slik at de setter ut ti teiner for kvart familiemedlem. Det skaper misnøye mellom bøyene som blir lagt ut. «Det er ti tiner pr båt en har lov til å sette ut», understreker Arvid.
Det er berre for hobby, berre for gøy. Eg tenke ikkje på at eg ska få så møkje, men det er kjekt å få nåke. Og i dag fekk me to hommrar. Det var dei fysste denne sesongen. Arvid smiler mens han snakker. Det var full klaff at vi fikk to denne morgenen da jeg fikk være med, men sjølvsagt måtte kardinalen vise seg for presten..
Det var greit at bølgene ikke var større da vi lå tett opp under land.
Frisk luft og kameratskap
Det er ingen konkurranse mellom fiskerne. Der er Arvid klar i sin tale, men legger samtidig til: Vi konkurrere berre med oss sjølve! Alle gleder seg over kvarandre, men litt misunnelse ska ein ikkje sjå bort fra at der er. Sant, når noken får meir enn ein sjølve, lurer ein på kva dei har gjort riktig, og kva galt ein sjølv har gjort. Sant. Ja. Det e slik d e.
Hummerfiske varer ut november, men de fleste holder bare på de to første ukene. Det handler om at folk bruker høstferien, og faller av etter hvert som dagene går. Det er bare de mest ivrige som holder på utover høsten.
Regler er til for å holdes, også på sjøen. Denne var lovlig. Hadde den vært under kravet, hadde den blitt kastet uti igjen.
Drøsen etter at en har kommet inn til kai, er en viktig del av fisketuren.
Gleden over å være på havet er stor. Det gir alltid mersmak være ute i båt. Det handler ikke bare om det som kryper inn i teinene. Det handler om frisk luft, bølger og salt sjø. Og friheten. Den er viktig. Hodet og kropp har godt av å være ute i en liten båt på havet. Det er medisin for vinteren som kommer. Denne morgenen handlet det også om kameratskapet i at vi dro ut sammen. Arvid og eg.
På vei inn kanalen i Nordevågen etter en vellykket tur. Takk for turen, Arvid!