I disse dager skrives deler av vår historie i Georgia. Det får overskrifter og bilder fra demonstrasjoner som ser voldsomme ut i norske medier. Det er en del av sannheten, men da jeg ankommer hovedstaden Tbilisi er det rolig som om ingenting har skjedd.
Dagen etter, tirsdag 28.mai, var det igjen store demonstrasjoner grunnet at den nye «russer-loven» ble vedtatt i parlamentet. Da jeg gikk i gatene ved Frihetsplassen og parlamentet i kveldingen, var demonstrasjonene i gang. Opprørspolitiet stod klar med sine finlandshetter som om de var røvere klar til å gå inn i hvelvet i nærmeste bank. På en måte var det det de var. De stod klar til å slå ned på deres eget folk. Nei, jeg har ikke bilder av det. Jeg tok ikke bilder av de som stod fem meter bortenfor der jeg stod. Det er ingen grunn til at jeg skal provosere frem et angrep på meg der jeg bivåner det som skjer.
Samtidig som demonstrasjonen gikk sin gang og opprørspolitiet stod klar, ruslet en familie med sitt lille barn forbi. Noen gikk inn i matbutikken på hjørnet for å kjøpe det de trengte for frokosten neste dag, mens andre tok seg et glass vin på uterestauranten ved siden av. Hverdagslivet går sin gang samtidig som en viktig kamp foregår et steinkast bortenfor. Folk lever sine liv i gater hvor det står en kamp om fremtiden. Det er den det handler om.
De jeg snakker med disse dagene sier at det verste som kunne skje, har blitt en realitet. Det hadde få trodd som en mulighet. Selve parlamentet har stemt for loven som stempler organisasjoner med vestlig støtte, som utenlandske agenter. Samme lov har de iverksatt i nabolandet Russland. I praksis vil det hindre demokratiske krefter å vinne frem og kneble opposisjonen, samtidig som de kutter den grenen mot vest som de selv sitter på.
Selfie sammen med Kim Holmén utenfor parlamentet i Tbilisi. Legg merke til at det Georgiske flagget og EU flagget henger side ved side. Det er ingen selvfølge. Går landet mot øst eller mot vest?
Langt borte, likevel nær.
Sammen med min gode venn Kim Holmén fra Norsk Polarinstitutt, gjør vi noen besøk til ulike instanser, religiøse ledere og organisasjoner i Tbilisi. Vi besøker også den norske ambassaden og får oppdatering på hvordan situasjonen er. Sammen har Kim og jeg et fokus på klima, men også på økende fattigdom og spredning av konflikter. De tre største etiske utfordringene i vår tid er nettopp fattigdom, konflikt og klima. Derfor er det viktig å støtte opp og gi håp til alle gode krefter i Georgia som vil et åpent, mangfoldig, fritt og fredelig samfunn. Vi ønsker å spre håp og tro på fremtiden, samtidig som vi lytter til historier som blir fortalt.
Etter at loven ble vedtatt tirsdag 28.mai, har sanden i timeglasset begynt å renne ut. I slutten av oktober blir det nytt valg i Georgia. Da handler det om å stemme for sammensetningen i neste periode i parlamentet. Det valget vil bli et tidsskille for Georgia. Resultatet av valget vil også få ringvirkninger for Europa.
Georgia er langt borte, men våre verdier står på spill.
Målet er å innta hele Georgia
I Ukraina har Russland gått fysisk til angrep i det som er en pågående krig som har vart iden 2014, og som eskalerte etter OL i februar i 2022. Russland brant seg på at motstanden i Ukraina var større enn det de trodde. Ukraina skulle tas i løpet av få dager. Frem til nå har Ukraina kjempet en viktig forsvarskrig mot stormakten fra øst. Den russiske bjørn har ikke klart å overmanne folket i Ukraina. De vet hva krigen betyr. Det er et avgjørende slag om frihet og demokrati som nå står.
I Georgia skjer kampen på andre måter. Der gikk Russland fysisk til angrep i 2008, men etter den tid har taktikken vært med såkalte demokratiske virkemidler. I Georgia har Russland systematisk infiltrert det politiske system. Den som trekker i trådene, er en tidligere russisk oligark som har kjøpt opp mange tjenestemenn og puttet olje i systemet. Det meste er til salgs. Det kalles korrupsjon. Penger er et våpen like sterkt som missiler og droner som sendes mot Kyiv.
Resultatet er at Georgia er i ferd med å vende seg bort fra Europa, og dermed nærme seg Russland. Allerede har Russland okkupert opptil tjue prosent av Georgisk territorium gjennom militær okkupasjon. Nå er det i ferd med å sikre seg hundre prosent.
Kampen for frihet tar aldri slutt
Folket er i ferd med å våkne og se hva som skjer, sier noen til oss. Først og fremst er det ungdommen som står opp og protesterer, men flere er i ferd med å bli med i kampen mot den russiske naboen.
Russland regnet ikke med at Ukraina ville stå på barrikaden og stå imot deres angrep. Russland hadde heller ikke forventet at folket i Georgia skulle si fra så sterkt som det nå skjer.
Georgia kjemper for sin eksistens.
Dette er et viktig veiskille i landets og regionens historie. I oktober blir det et være eller ikke være for folket i Georgia. Spørsmålet blir om Russland kommer til å hindre et fritt valg og innta landet som de allerede er i ferd med å ta kontroll over.
Valget 26.oktober blir viktig for Georgia, men kampen er ikke over selv da. Det å skape et fritt demokratisk land som respekterer mangfoldet og humanitære lover, er ikke noe som skjer én gang. Det er en kamp som vi alle må arbeide med hver dag resten av våre liv.
Det gode fellesskap er ikke noe som engang ble bygget. Det bygger vi videre på hver dag uten å ta noe for gitt.
