Det har flere steder vært kaldt de første dagene av det nye året. Det kan jo være utfordrende. Biler som ikke vil starte, hus som er kalde, vannrør som fryser til is, og kalde hender og føtter. Men det er ikke kuldegradene som er problemet på jord. Samtidig som mange klager på kalde dager, meldes det om at 2023 var det varmeste året på kloden vi lever på. I et slikt perspektiv skal vi være glade for de kuldegrader vi får.
Heldigvis er det flere gleder forbundet med kulden som har festet seg i luft og mark. Det er tid for å hente fram skøytene som ligger gjenglemt innerst inne i boden. Det er en egen opplevelse å gå på vannet. Da går vi i en Bibelsk tradisjon, slik som Mesteren sjølve. Riktignok var det ikke is da han vandret i bølgedalene, men for vår egen del er det tryggest når isen bærer oss.
Den gang da jeg var barn, det er noen år tilbake i tid, ja en må helt tilbake til forrige årtusen for å få glimt inn i min barndom. Så gammel er jeg blitt. Et par år av min barndom bodde jeg i Stavanger. Jeg hadde fått skøyter som jeg måtte prøve, slike med tre meier under. Øvelsesskøyter, eller hva de den gang het. Meiene på siden, var som støttehjul på sykkelen. Skøytene festet jeg med et par snorer over skoene. Da kunne jeg springe bortover isen som jeg bare kan drømme om i dag. Det gikk lekende lett, men stilen var nok ikke grasiøs. Det tenkte jeg heller ikke på. Om jeg stod på beina, eller falt, var det like gøy.
God ble jeg aldri på isen, men likevel var det kjekt å være ute i kulda. Siden jeg var yngst, og veide minst, kunne jeg våge meg lengst ut på Hafrsfjord. Andre kan nok si at de var lengre ut på fjorden enn meg, men vi husker forskjellig fra samme tid. Slik er det med hukommelsen. Vi husker det vi vil.
Det som var lek, kunne blitt alvor. Heldigvis hadde noen tatt en telefon og meldt fra om barna som var ute på fjorden. Politiet kom med blålys til stedet. De fikk oss i land før det skjedde noe mer. Ingen hadde lov til å gå på isen på det historiske vannet. Det var jo ikke ferskvann vi gikk på, men usikker salt is innerst i en liten fjord. For et lite barnesinn var det stort at politiet brydde seg om oss små. Det står fast i minnet som en positiv opplevelse, selv om jeg også ble litt redd.
Lek på Lille Stokkavann i Stavanger, 12.januar 2024
Leken er viktig
Nå er det igjen is på vannene i Stavanger. Skolene legger noe av undervisningen ut på de islagte vannene. Vi vet jo alle at kulden ikke varer lenge. Da må vi benytte sjansen til å komme oss ut på glattisen mens vi kan. Selv har jeg bare tatt en liten rusletur på isen. Det fikk holde. Tiden er forbi til at jeg kan springe på øvelseskøyter bortover isen.
Det var bare det jeg ville skrive. Det gjør godt å ha det lille fokuset av og til. Og om litt er det vår. Da kan vi glede oss til kvitveis og krokus, lyset fra himmelen, og fuglekvitter på morgenen. Da kommer smilet av seg sjølve.
Hva det nye året vil bringe, ser vi bare konturene av. Tunge mørke skyer ligger lavt over kloden. Det lover ikke bra. Jeg lurer virkelig på om jeg likevel bør finne mine gamle skøyter og ta meg en tur. Leken blir viktig, når livet er alvor.
