Jeg er ingen profet. Det er de færreste som er. Det er vanskelig å se inn i fremtiden, selv om det er mange på denne tiden av året som forsøker på nettopp det. Det er like mange forståsegpåere og fremtidsprofeter i vårt land, som det er innbyggere.
For et år siden var det Omikron som satte dagsorden. Ett år senere er det Moskva med sin angrepskrig, som styrer dagsorden. Likheten mellom Omikron og den politiske ledelse i Moskva er at begge er et skadelig virus som forsøker å spre seg over landegrenser.
I stor grad styrer Russlands krig mot naboen også at våre lommebøker tømmes raskere enn det vi er vant til. Det verste er likevel det folket i Ukraina må gjennomgå. Det gir et dystert mørke over både året som har gått, og året som kommer. Det er lite menneskelig omtanke å hente fra Kreml. Der er et liv lite verdt. De har startet krigen. Det er også deres ansvar å avslutte den, og trekke seg ut av områder som ikke tilhører dem. La oss håpe og be om at diplomatiet finner løsninger på bordet, og at våpnene stilner av.
Egne valg
Overskriftene styres i stor grad av utenforstående krefter, men vi har gode muligheter til selv å skrive ord og toner inn i vår tids historie. Ord og toner kan fort bli en vakker salme hvor vi kan synge med de stemmer vi har. Da kan det være på sin plass å sette seg noen mål når vi går over i et nytt år.
Hva vil du med året som kommer? Hva vil jeg?
Hva vil vi?
Har vi drømmer og mål som kan sette kompasskursen i en retning, eller snurrer bare nåla ubestemt rundt i et kaos forårsaket av magnetpoler som drar i alle retninger. Heldigvis kan vi i stor grad selv styre våre liv ved valg vi tar. Det er et privilegium ikke alle har. Det enkleste er å følge strømmen i elva. Da flyter en med i det som en tror er en evigvarende medgang, men det eneste sikre er da at vi ikke kommer oss opp til fjells.
Klager noen på strømprisene, er det lett å synge i samme hylekor. Slik er det med alt som påvirker vår egen lommebok. Vi lar oss lett rive med i en klagesang, og glemmer lett grunnene til at situasjonen er som den er. Et klagekor setter fort seg selv i fokus. Egoismen er en sterk magnetisk kraft som har stor påvirkning på våre liv. Det bygger ikke det gode fellesskap.
Selfie
Usikkerhet, frykt og uro preger utgangen av 2022, og inngangen i et nytt år. Det gjør våre valg av verdier ekstra viktig. Vi står sammen om å bygge et åpent, inkluderende fellesskap på jord. Da handler det om å løfte verdien av hvert enkelt menneske. Her er plass til både liten og stor.
Solen snudde rett før jul. Det er alltid et godt tegn som får fram flere smil. Det hjelper på humøret når lyset kommer tilbake om noen uker. La oss håpe og be om at lyset også er et tegn på at respekten for livet vil overleve det som kan utvikle seg til å bli et tøft år.
Når det røyner på, er det lett å miste oversikten. Det er ikke vanskelig å være på tur i fint vær, men det er en utfordring når skyene legger seg lavt og det blåser opp til storm. Da er det en fordel av vi allerede har tatt ut kurs og vet veien hjem.
Det jeg egentlig prøver å si, er at jeg ønsker deg et velsignet godt nytt år. Du er en særdeles viktig person i året vi går inn i. Du og jeg kan være med å gjøre en forskjell. Vi trenger de gode ord som skaper håp. Vi trenger øyne som ser. Vi trenger føtter som går, og hender som bygger der andre river ned.
Jeg har tro på fremtiden når vi bygger i lag!
Godt Nytt År!
Skyer over Solhaugen i Stavanger, men likevel håp for fremtiden!