Januar kan være en sur måned. Været kan både være kaldt og vindfullt, og det virker som om mørket har limt seg fast til himmelhvelvingen og bruker tid på å slippe opp for lyset som er på vei. Slik som adventstiden er en ventetid før jul, er januar en ventetid på sol og lys. Ordet sur forbinder jeg dog med å jafse i seg en sitron med alle de grimaser som naturlig følger med. Slik sett blir det å kalle en måned sur, både riktig og noe malplassert.
Jeg hadde ingen nyttårsforsett da jeg passerte porten inn til dette året. Dermed har jeg unngått de nederlag som naturlig følger i ukene etter. Ofte blir en bare enda mer fokusert på det en prøver å slutte med. Likevel har jeg et behov for å sette meg noen mål. Det handler om å ikke bare ha livet på vent og la det skure å gå. Jeg vil ikke bare følge strømmen i elva, spesielt ikke hvis den er stri og fører i feil retning. Krigen i Europa er noe som gjør at elva har mange stryk som kan bli farlige å ferdes i. Da er det viktig med motkrefter som kjærligheten gir.
Motkraften til ondskap, er kjærlighet!
Covid er et virus som er ekstremt smittsomt. Det vet vi mye om. Heldigvis har det hjulpet både med vaksiner, munnbind og sprit. Vi er ikke blitt immune, men vi har fått mer motstandsdyktighet mot viruset. Og vi kan holde viruset på avstand. Dermed blir konsekvensene ikke så dramatiske for folk flest. Hverdagen er tilbake etter en tid med karantener og restriksjoner. Det gjør godt for de fleste av oss. Det er flott å se hverandre uten at vi må tolke hvem det er som skjuler seg bak masken.
Det er viktig å vite at også ondskap er et virus som er smittsomt!
Egoisme er negativt og ødeleggende på det store fellesskap vi lever i, men egoismen kan fort bli et mål som handler om egen lykke uten å se seg rundt. Overforbruk er et virus som mange av oss er smittet av. Vi er en del av et system som forbruker mer enn det jorden tåler. Blant annet kastes en tredjedel av maten som produseres, uten at den blir spist. Vi har godt av å løfte vår egen bevissthet og gjøre noen grep.
Konflikter og kriger kan lett spre seg. Slik har krigen i Ukraina i seg at det kan forplante seg til naboland, samt at andre konflikter kan øke i skyggen av det som skjer. Det gjør meg bekymret både for utviklingen i Europa, i Midtøsten, og i nord, øst og vest.
Demokratiske regler og frihet kan skiftes ut med enkeltes privilegier og korrupsjon. Noen få, en maktelite, lever på skuldrene av sine borgere. Dessverre er det flere eksempler på at en jernhånd, eller et jernteppe, ligger over folks liv.
Det onde er et virus det ikke er lett å beskytte seg mot, men det er mulig å løfte verdier som et skjold mot egoismen satt i politisk system.
Verdien av hvert enkelt menneske er alltid mer enn det vi ser. Livets verdighet, eller «dignity» som det heter på engelsk, er det begrep vi kan være med å løfte inn i månedene som kommer. Spesielt i krisetider, er det viktig at vi løfter verdier som det kan gro blomster i. Vi er blitt 8 milliarder mennesker på jord. Hver og en av oss har samme verdi. Det er både en utfordring, og en gave.