Fra død til liv

 Som ambulerende sjømannsprest, besøker jeg nordmenn i Midtøsten, Øst-Europa og deler av Asia. Det siste året har det blitt et minelagt farvann å manøvrere i, slik deler av Midtøsten har vært i mange år. Da er det viktig å lese kartet og sjekke værmeldingen før en legger ut på tur, slik vi har lært når en går tur på fjellet hvor været kan snu raskt. Når jeg beveger meg inn i konfliktområder, gjør jeg det med varsomhet. Samtidig gjør jeg det med stor respekt for de som jobber og lever der i hverdagen.

Jeg reiser fra land til land for å treffe folk. Det er møtene med mennesker som gir mening i det å være på reise. Den hverdagslige samtale er gull verdt. Det er i de samtalene livets farger kommer fram. Hvitt og grått, grønt på våren, rødt og blått, og noen ganger også svart. Jeg maler ikke på andres lerreter, men jeg kan gjerne se det andre har malt og være med å tolke det som ikke er lett å se når en står for nær.

Alt blir bra igjen..

«Alt blir bra igjen» stod det skrevet som en barneregle i mange vinduer den våren da Covid satte verden på pause og meg som ambulerende prest på bakken. Det var en deilig oppmuntrende melding å lese i en tid med stor usikkerhet. Pandemien førte til store lidelser og ble både en helsemessig og økonomisk utfordring for mange. I et lengre perspektiv, vil det likevel kun være som et komma i verdenshistorien. Det som har utviklet seg til en brutal storkrig med Russland mot Ukraina, er i ferd med å lage dypere og mer langvarige sår i våre felleskap i Europa og videre ut over jord.

Covid er et virus som er ekstremt smittsomt. Det vet vi mye om. Det er også viktig å vite at ondskap er et virus som er smittsomt!

Ondskap er et virus som er smittsomt!

Konflikter og kriger kan lett spre seg. Slik har krigen i Ukraina i seg at det kan forplante seg til naboland, samt at andre konflikter kan øke i skyggen av det som skjer. Det gjør meg bekymret både for utviklingen i Europa, i Midtøsten, og flere steder på vår sårbare klode.

Et annet ord for ondskap, er egoisme. Vi kjenner egoismen blant annet fra overgrep, urettferdighet og undertrykkelse. Og de fleste av oss er smittet av viruset som kalles overforbruk. Noen ganger er egoismen satt i politisk system. Det ser vi i diktaturer, og i den farlige nasjonalismen. Vi ser det i politisk og religiøs ekstremisme. Det er viktig å ta avstand fra. Det handler om å være aktiv i kampen mot det onde. Det gjør troen ekstra viktig i vår tid, både hva vi tror på og det vi ikke tror på.

Vi som kristne og kirke har et klart kall i vår tid. Verden trenger en motkraft til ondskapen som sprer seg i våre fellesskap. Motkraften er kjærligheten!

Som kristne er vårt kall å være en motkraft mot ondskapen i verden.

Lystenning i Gravkirken, også kaldt Oppstandelseskirken, i Gamlebyen i Jerusalem

Nylig var jeg med å feire skandinavisk gudstjeneste i den lutherske kirken i Gamlebyen i Jerusalem. Den ligger et lite steinkast fra det som regnes som den helligste kristne kirke på jord, nemlig Den hellige gravs kirke. Det var der Jesus døde på korset, og graven ligger der som en kirke i kirken. Heldigvis har denne kirken også et annet navn. Den kalles Oppstandelseskirken. Da er vi midt inn i påskens budskap, og midt inn i det vår tid trenger. Hele den kristne tro kan formuleres med fire ord: Fra død til liv!

Som kristne tror vi på livet. Vi håper på livet som skal komme, og vi tror på livet her på jord. I troen løfter vi verdien av hvert enkelt menneske. Det kalles verdighet. Mens det i mange kristne kretser i Norge historisk sett har vært et for stort fokus på langfredag med synd, skyld og skam, er det selve oppstandelsen som gir kraft og håp for fremtiden. Det håpet trenger verden.

Vi er bærere av tro, håp og kjærlighet. Det er medisin for en såret verden.

Haghartsin klosteret nær Dilijan i Armenia

En sur måned

Januar kan være en sur måned. Været kan både være kaldt og vindfullt, og det virker som om mørket har limt seg fast til himmelhvelvingen og bruker tid på å slippe opp for lyset som er på vei. Slik som adventstiden er en ventetid før jul, er januar en ventetid på sol og lys. Ordet sur forbinder jeg dog med å jafse i seg en sitron med alle de grimaser som naturlig følger med. Slik sett blir det å kalle en måned sur, både riktig og noe malplassert.

Jeg hadde ingen nyttårsforsett da jeg passerte porten inn til dette året. Dermed har jeg unngått de nederlag som naturlig følger i ukene etter. Ofte blir en bare enda mer fokusert på det en prøver å slutte med. Likevel har jeg et behov for å sette meg noen mål. Det handler om å ikke bare ha livet på vent og la det skure å gå. Jeg vil ikke bare følge strømmen i elva, spesielt ikke hvis den er stri og fører i feil retning. Krigen i Europa er noe som gjør at elva har mange stryk som kan bli farlige å ferdes i. Da er det viktig med motkrefter som kjærligheten gir.

Motkraften til ondskap, er kjærlighet!

Covid er et virus som er ekstremt smittsomt. Det vet vi mye om. Heldigvis har det hjulpet både med vaksiner, munnbind og sprit. Vi er ikke blitt immune, men vi har fått mer motstandsdyktighet mot viruset. Og vi kan holde viruset på avstand. Dermed blir konsekvensene ikke så dramatiske for folk flest. Hverdagen er tilbake etter en tid med karantener og restriksjoner. Det gjør godt for de fleste av oss. Det er flott å se hverandre uten at vi må tolke hvem det er som skjuler seg bak masken.

Det er viktig å vite at også ondskap er et virus som er smittsomt!

Egoisme er negativt og ødeleggende på det store fellesskap vi lever i, men egoismen kan fort bli et mål som handler om egen lykke uten å se seg rundt. Overforbruk er et virus som mange av oss er smittet av. Vi er en del av et system som forbruker mer enn det jorden tåler. Blant annet kastes en tredjedel av maten som produseres, uten at den blir spist. Vi har godt av å løfte vår egen bevissthet og gjøre noen grep.

En fisker som arbeider for livet får stå som symbol på maten vi behøver og som vi forvalter.
Bildet tok jeg i Thailand i januar 2023

Konflikter og kriger kan lett spre seg. Slik har krigen i Ukraina i seg at det kan forplante seg til naboland, samt at andre konflikter kan øke i skyggen av det som skjer. Det gjør meg bekymret både for utviklingen i Europa, i Midtøsten, og i nord, øst og vest.

Demokratiske regler og frihet kan skiftes ut med enkeltes privilegier og korrupsjon. Noen få, en maktelite, lever på skuldrene av sine borgere. Dessverre er det flere eksempler på at en jernhånd, eller et jernteppe, ligger over folks liv.

Det onde er et virus det ikke er lett å beskytte seg mot, men det er mulig å løfte verdier som et skjold mot egoismen satt i politisk system.

Verdien av hvert enkelt menneske er alltid mer enn det vi ser. Livets verdighet, eller «dignity» som det heter på engelsk, er det begrep vi kan være med å løfte inn i månedene som kommer. Spesielt i krisetider, er det viktig at vi løfter verdier som det kan gro blomster i. Vi er blitt 8 milliarder mennesker på jord. Hver og en av oss har samme verdi. Det er både en utfordring, og en gave.

Det var flott å holde morgensamling på medarbeidersamling for Sjømannskirken. Da løftet vi håpet og troen på livet! Bildet er fra Thailand nå i januar.