Samme hvilket vær det er, men i juli skal det bades. Det er tross alt sommer. Selv når du føler at havet er som isbiter i fryseren, skal det bades. Slik også i nord. Det å bade i Barentshavet hører med når en jobber og besøker Sør-Varanger.
Jeg har gjort mine kaldeste badeerfaringer lenger nord. Jeg er medlem i Bjørnøya og Hopen nudistforeninger. Det har jeg synlig bevis på i form av diplomer som jeg kan skryte av. Som opptaksprøve må en ha badet naken i havet med vitner fra det andre kjønn til å stadfeste at hele kroppen var under. Det skjedde på julebesøk. Først et godt måltid i fellesskap, før salmer og juleevangeliet. I en luke før helikopteret skulle returnere til Longyearbyen ble det hugget hull i isen slik at presten og noen av følget kunne ta seg et bad i mørket. Bildene som ble tatt viser draugen som kommer opp av ishavet med slush som renner av kroppen. Det var en kald fornøyelse, men kjekt å ha på CV´n. Jeg har bestått opptaksprøven til å kunne kalle meg en mann.
Selvsagt må jeg bade også denne sommeren. Igjen er det Barentshavet som er åstedet, men noe lenger sørøst. Kursen ble satt mot det vakre fiskeværet Bugøynes. Selve besøket til det lille tettstedet ble innledet med sauna og bading. Ikke for ingenting at stedet ble kalt for «Lille-Finland» av de lokale vi snakket med. Det har med at det var finske innvandrere som befolket stedet på 1800-tallet. Finsk er fremdeles et språk som er daglig i bruk i bygda.
Det var fyrt i ovnen før vi ankom, og en egen liten strand lokket innbydende. Da var det bare å springe uti og ta seg en dukkert og rusle opp og inn i den varme saunaen. Det ble en av de gode opplevelser som jeg kan leve videre på i årene som kommer.
Varangerfjorden var ikke kald. Med sine rundt 14 C var det nesten som jeg kunne ta et par svømmetak i det salte havet før jeg søkte ly i varmen på land og den enda varmere saunaen. Det var hele 20 C på land, og koketemperatur i saunaen. Sommeren er kommet til nord. Da er det få steder på jord som kan måle seg med det å bade akkurat her.
Etter å ha vandret mellom havet og saunaen, gikk turen inn til fiskeværet Bugøynes. Der bor det 200 mennesker. Det ble en middag med kongekrabbe og stekt klippfisk på den lokale bistroen. De kunne fortelle at de hadde over 5000 saunagjester i vintermånedene. Mange av disse kom fra Finnland for å varme seg og bade i ishavet. Finnene har forstått noe av fellesskapet og vennskapene som en opparbeider gjennom å svette sammen i en sauna. Vi har noe å lære av dem.
Kongekrabben har endret pessimisme til optimisme i fiskeværet. Den gir penger i kassen og har blitt det den lille industrien kyststedet trenger for å overleve. Den er en svær skapning som jeg ikke vil ha i nærheten av tærne mine når jeg bader, men den er en fantastisk gourmet opplevelse for de som betaler det lille ekstra som må til for å få den servert.
Drar du til Bugøynes, kan du støtte det lokale næringsliv og få en av de store eksotiske opplevelser ved å ta et bad i havet og en sauna, før et bedre måltid nytes på den lokale bistro. Det blir et besøk som er positivt for både hjerte, kropp og sjel.
På vei mot et forfriskende bad