Vi snakker mye om været. Det er selve hverdagspraten i vår tradisjon og kultur. Det er mange utlendinger som undrer seg over at været opptar oss så mye som det gjør, men det har sine naturlige grunner. Vi bor der vi bor.
Vest i havet, på Utsira der min far vokste opp, var folk opptatt av været. Hver gang det var værmelding på radioen, skulle det være stille i stua. Det var en hellig stund. Det handlet om selve livet. I godt vær kunne fiskebåtene gå ut på det åpne havet og samle føde og penger til å overleve. I dårlig vær var det viktig at de lå ved kai. Min far fortalte at de hadde to slags middager da han var barn. Det var fersk fisk og det var salta fisk, godværsmiddag og uværsmiddag.
Det siste året har vi snakket mer om koronaviruset enn om været.
Vi er alle berørt. Noen bagatelliserer det hele og er sinte på regler som blir gitt. Restriksjoner gjør noe med friheten. Det tåler ikke alle like godt. Andre mener reglene er for slappe. Mange er redde. Det er lett å forstå. Det er mye usikkerhet. Hvordan skal dette gå? De fleste av oss er slitne, trøtte, lei. Tar det aldri slutt?
Det er flere både barn, ungdom, voksne og eldre som sliter sosialt. Antall ensomme har vokst det siste året. Mange sliter økonomisk, og noen har hatt et tøft år helsemessig. Som været på Utsira, handler også koronaviruset om livet. Vi har en alvorlig situasjon som tærer på det meste.
Hvor lenge er det til jul?
Har jeg fått solstikk i varmen her i sør siden jeg spør om det? På denne tiden av året tenker vi lite på jul, men kanskje vi skal ta en pustepause og tenke på det midt oppe i alt vi strever med.
Det er like lenge til jul som det tar å bære et barn fram fra befruktning til fødsel.
Det er ni måneder til jul.
Dette er tiden på året da Maria ble med barn. Hun fikk beskjed av en engel at hun skulle føde en liten gutt, og hun skulle gi ham navnet Jesus. Det var en dramatisk beskjed å få for en tenåring, spesielt siden hun ikke hadde vært sammen med en mann. Hun må ha blitt fylt av glede, og samtidig overraskelse, undring og redsel.
Et under skjer hver gang et barn blir unnfanget i mors liv. I Norge får rundt 200 kvinner denne beskjeden hver dag. Fremdeles skjer underet at liv skapes, liv bæres fram og liv fødes.
Maria var utvalgt. Hun skulle føde Guds sønn. Gud skulle inn i vår virkelighet, inn i tiden. Han skulle bli et menneske, en av oss.
Dagen da Maria ble gravid, er kirkens morsdag! Den er kommende søndag, og har fått navnet «Maria budskapsdag». Det er en festdag i det grå landskapet.
Vær ikke redd!
De første ordene engelen sa til Maria var; Frykt ikke!
Det var de samme ordene engelen sa til hyrdene på marken da de fikk beskjed om at det var født en frelser, i Betlehem: Frykt ikke! Se jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket. I dag er det født dere en frelser!
Vi finner ordene igjen i påsken da kvinnene kom til graven for å se etter den døde Jesus, men isteden fant de en engel. De ble redde, men engelen sa: Frykt ikke! Han er stått opp, slik som han sa.
Uttrykket «frykt ikke!», «vær ikke bekymret», «vær ikke redd», står 365 ganger i Bibelen. Gud taler til oss midt inn i vår hverdag, midt inn i vår tid.
Frykt ikke, selv om det stormer og er høye bølger. Frykt ikke, selv om et skummelt virus spres iblant oss og vi ikke vet fremtiden. Frykt ikke, selv om livet både kan være et slit og smertefullt.
Frykt ikke, for jeg er med deg alle dager inntil verdens ende! Så konkret er ordene fra Gud til oss.
Snart er det vårjevndøgn og ni måneder til jul. Livet spirer og gror!
Jeg liker å beskrive håpet på min måte:
Det er jord i hver dråpe av mitt blod
men også himmel!