Tårer som regn

Denne uka tok jeg testen for å sjekke om jeg hadde Covid. Det er en test jeg etterhvert har gjort noen ganger, men mest i forbindelse med reiser. Denne gangen gjorde jeg det ikke fordi jeg måtte, men fordi jeg var uvel. Da bør en jo undersøke om en er smittet, slik at en ikke begynner å smitte andre. Testen var negativ. Det var jo positivt! Dermed kunne jeg diagnostisere meg selv på at det var noe så uvanlig som en forkjølelse. Det er lenge siden at noen uskyldige «basselusker» har tatt innersvingen på meg. Jeg trodde at såkalte vanlige forkjølelser hørte fortiden til, men hoste, rennende øyne og snørr, fortalte at kroppen jobbet på spreng. Det var det bare å finne fram honning og melk. Det hjalp også å syntes synd på seg selv. Ofte er det den beste medisin.

En kan bli trøtt av å jobbe, men en blir sliten av å ikke gjøre noe. 

Det var som om jeg i tillegg til en forkjølelse også var smittet av et virus som har spilt sjakk med meg i halvannet år. Først denne uka ble jeg satt sjakkmatt. Bevegelsen forsvant. Skroget stoppet opp. Jeg har en bevisst tenkning om at jeg ikke stopper selv om en mur sperrer utsikten. Motstand er ikke et hinder som er absolutt. Da går jeg bare i en annen retning. Men det er ikke alltid lett å overføre teori til praksis. Livet har sine sider. Det kan handle om en uke med selvmedlidenhet, men det kan også smitte over i sentralnerven. Da kan det ta lengre tid enn det jeg har. 

Lysten til å skrive er en drivkraft. Den har jeg slitt med i en periode. Ordene har ikke kommet like lett som før. Leken har blitt alvor. Uten vann fra himmelen tørker jorden opp. La oss håpe på en høst med mye vær. Jeg ser fram til gode våte høststormer. Da skal vinden løfte bokstavene på vinger. Det gleder jeg meg til. En skikkelig høststorm hvor det ikke hjelper med paraply. Jeg kan love at jeg skal forsøke å beskrive stormen når den kommer. Hvordan beskrive vinden som vi ikke ser? Det er i seg selv en kunst. 

Teksten nedenfor er med i konserten «Det sårbare livet» som jeg holder sammen med musikerne
Hans-Gunnar Skreslett og Owe Håstø. 
·      Torsdag den 16.september kl 1900 har vi konsert i Valestrand Kulturkyrkje i Sveio. 
·      Fredag den 17.september kl 1900 har vi konsert i Frelserens kirke i Farsund. 
Velkommen på konsert hvis du er i nærheten!

Tårer som regn
Jeg vet du sliter
jeg vet at du har det vondt
Natten er lang
minutter blir timer
Mørket er svart
selv om sola skinner

Du bærer ditt liv
med krefter du ikke har
Børa er tung
et gram blir til flere kilo
Mørket er svart
selv om sola skinner

Du har ingen stemme
et vindpust i mellom fjell
Toget står stille
mens livet springer 
Mørket er svart
selv om sola skinner

Gud du som ser
vi trenger vann her ned
Opp av svart jord
vil nye blomster gro
Tårer som regn
selv om sola skinner

Vann fra himmelen
dråper gir liv
Opp av svart jord
vil nye blomster gro
Vann fra himmelen
dråper gir liv
Opp av svart jord
vil nye blomster gro

Det sårbare livet

Denne helgen har jeg vært på øvelseshelg på Bømlo sammen med musikantene Hans-Gunnar Skreslett og Owe Håstø. Vi har øvd på en konsert som vi skal holde flere steder i sommer. Det hadde vært hyggelig hvis du fikk til å komme. Du er også velkommen til å kontakte oss hvis du ønsker å arrangere konserten i ditt nabolag i året som kommer. 

En musikalsk poetisk konsert som berører

Vi inviterer til en vandring i det sårbare livet. Vi mister mennesker vi er glad i. Vi lever i en verden med store utfordringer. Det nære og det globale hånd i hånd. Det vonde og det onde, men også håpet om det gode. Konserten gir en smak av livet i nord, og fra verden i sør. Det blir mye jord, men også himmel. 

Du vil kjenne deg igjen i landskapet som tekstene og musikken inviterer deg inn i. Vi møter alle det sårbare i våre liv. Det er lett å miste motet i en tid med store utfordringer. Desto viktigere er det at vi bygger i lag. Vi bygger fremtiden hver dag. Du og jeg og vi.  

Vi er endel av små og større fellesskap. Livet og våre fellesskap er en gave samtidig som det er en oppgave. Vi både får og utfordres på samme tid. Da rører vi med kjærlighetens vesen.

«Det sårbare livet» er en konsert med ord og toner i et hellig samrøre. 

Konserten passer inn i kirker, på ulike kulturarenaer, ved festivaler og som en del av seminarer og møter. 

·      Leif Magne Helgesen, sang og ord, tekstforfatter

·      Hans-Gunnar Skreslett, tangenter, trompet 

·      Owe Håstø, gitarer 

Det var hyggelig å jobbe en helg på Bømlo sammen med Hans-Gunnar og Owe. Det gir energi å skape noe sammen. Jeg kjente at jeg var sliten søndag kveld, og stemmen var sår.  Vi jobber hardt sammen, og samtidig leker vi med ulike uttrykk. Når vi selv lager stoffet tar det tid å finne uttrykket vi vil ha. Det er endel av den skapende prosess i ord og toner. Håpet er at det vi formidler vil gi deg vitaminer inn i ditt liv. Det er det vi vil. Vi ønsker å gi deg noe som du kan bygge videre på.

Konserten er en verdiformidling. Vi trenger verdier som både utfordrer og løfter oss.
Jeg har tro på den gode samtale. Denne konserten er nettopp det. 

Våk det er dag
Jorden er vår
Vi skal bygge i lag
bygge i lag hver dag

Bilde er fra en konsert på Utsira i september 2020. Foto Per-Anders Rosenkvist

Kirkekonserter sommeren 2021
Egersund   23.juli
Avaldsnes  25.juli

Arendal      19.august
Farsund     20.august