Tidlig lørdag morgen satte jeg kurs mot Bømlo. Det var øvelsesdag med gutta. Det er noen måneder siden sist. Kameratskap er en viktig side av det prosjekt vi har sammen. Da skal det både bli kjekt å hilse på, og nødvendig å spille seg inn i toner og ord igjen.
Kaffe på termos er en gave til meg selv på morgenkvisten. Da våkner jeg ettersom milene legges bak. Det er ikke langt jeg skal, men langt nok. Det er noen timers kjøretur å flytte seg fra Stavanger til Bremnes på Bømlo. Heldigvis er der en ferge hvor jeg kan strekke beina og nyte medbrakt jeg har med. Vi får nyte fergene mens vi kan. De er som oaser i asfaltørkenen.
Jeg kom akkurat tidsnok til frokosten hjemme hos Eli Meling og Hans-Gunnar Skreslett.
Jeg kommer frem tidsnok til å rekke frokosten i Perarekkjet, nord på Bømlo. Det ble som en god lunsj for meg som hadde sunget med fuglene på morgenkvisten. Selvsagt ble vi noe sene til å rekke tidspunktet vi hadde sagt at vi skulle starte, men det er en del av virkeligheten. En øvelse begynner alltid senere enn avtalt.
Owe poserer for fotografen.
Selve øvelsene har vi på kulturhuset på Bømlo. Det er inspirerende å komme hjem til et rom hvor vi har vært noen ganger. Der ligger det timer med famling og sagmugg i veggene før vi finner det uttrykket vi vil ha. Selv når vi har funnet uttrykket, er tonene og ordene fremdeles i bevegelse og utvikles videre.
Jeg leverer en ny tekst som Hans-Gunnar får i oppgave å lage melodi til. Da må han først ut i vinden og kjenne at havet tar tak og røsker opp i de små grå. Når tonene er på plass, får bokstavene vinger. Da skal det bli kjekt å fremføre den for de som vil høre på. Før musikken er komponert, får du ikke vite hva jeg skrev. Ordene er ikke klar før musikken gir grønt lys.
«Det sårbare livet» er en musikalsk poetisk forestilling jeg har sammen med musikerne Hans-Gunnar Skreslett og Owe Håstø. Sammen fremfører vi ord og toner i et hellig samrøre.
Konserten er aktuell i sitt innhold. Vi lever i en tid med store utfordringer. Det nære og det globale perspektiv. Det vonde og det onde, men også håpet om det gode fellesskap hvor vi kan sitte ved samme bord.
Neste konsert blir som en gudstjeneste under festivalen Hemnesjazz i vakre Nordland. Det skjer første søndag i august. Du er hjertelig velkommen til å komme på den konserten. Hvis du ikke får det til, kommer vi gjerne dit du bor på et senere tidspunkt. Det er bare å ta kontakt.
Denne gangen fikk vi kun til en dagsøvelse. Ofte bruker vi et par dager når vi først er sammen. Det handler også om det gode vennskap rundt bordet vi tre har. Det er mye som skal snakkes om, og selvsagt må vi si mye som ikke betyr noen verdens ting. Det handler om humoren som ikke alltid er like god. Sammen glemmer vi at alderen er mer enn den var den gang da vi var yngre enn vi er i dag. Alle tre er vi født i forrige årtusen. Så gamle er vi. Likevel leker vi i ord og toner og forsøker å kommunisere ut verdier vi som et større fellesskap trenger.
Det er ikke lett å ta seriøse bilder av oWe…
Livene vi lever er sårbare, men sårbarhet er ikke det samme som svakhet. Sammen er vi sterke. Selv om det er mørke skyer på himmelen, er det også fantastisk å kjenne styrken når vi bygger fremtiden sammen.
Som sagt, det er ikke lett å ta seriøse bilder som passer til temaet jeg skriver om….
