Av alle fingre vi har på hånden, er pekefingeren den farligste.
Pekefingeren har blitt brukt altfor mange ganger i kristne miljøer. Den er et farlig våpen. Pekefingerens fordømmelse bryter ned livet. Mange har sår av at vi som kirke har fordømt menneskers liv og væremåte. «Kom til oss, men først må du bli som oss”, er en farlig setning. Det er ikke slik det står i Skriften.
Prekestolen er ingen «pekestol»!
Den siste tiden har vi dessverre opplevd at enkelte prester har brukt pekefingeren mot unge mennesker. Det er bare å beklage. Det er ikke slik vi som kirke skal snakke om livet. Det er ikke slik vi skal snakke om etikk.
Det Jesus sier er noe helt annet. Jesus snakker med kjærlighet.
Kom til meg du som strever og bærer tunge byrder,
og jeg vil gi deg hvile.
Høst og mørke
Det går mot høst og mørketid. Vi vet at livet også kan være som en lang natt for mange. Dager og år med tunge opplevelser kan feste seg i kropp og sinn. Livet kan være tøft å leve. Vi kan slite både med oss selv og våre forhold til andre. Da er det viktig at vi tar med oss ordene fra Paulus brev til 1.Tess. 5
Men dere er ikke i mørket. Dere er alle lysets barn og dagens barn.
Vi hører ikke natten eller mørket til!
På den måten er vi en kirke som peker! Vi peker på lyset. Vi peker på håpet. Vi peker på kjærligheten som en gave, og på kjærligheten som en oppgave! Da kan vi peke, ikke med fingeren, men med hele oss. Vi peker på lyset i mørket!
Vi forkynner ikke mørket, vi forkynner lyset!
Livet kan være mørkt, og noen ganger kan det bli svart.
Da kan vi ta med oss denne setningen fra Johannes 1,5
Lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det
Når det nå går mot høst og kveldene blir mørkere, er det igjen tid for å tenne lys i mange hjem. Vi tenner også lys i våre kirker. Vi tenner håpslys i en verden som kan være vanskelig for mange. Lys tennes i kamp for livet og for jorden. Og vi tenner lys i takknemlighet og bønn for våre nærmeste.
Som kirke og som kristne tror vi på livet både før og etter døden!
Det gir oss et positivt syn på menneskers verdighet og liv.
Vi tror på noe som er sterkere enn dødskreftene.
Vi tror på livet!
Dette er en andakt jeg hadde i Sør-Varanger Avis fredag den 4.september 2020