jeg tror ikke på en kirke med lås og slå
en kirke hvor vi mener
men ikke forstår
jeg tror på en kirke hvor dører ikke er
hvor alle kan gå inn
uten besvær
jeg tror på en Kristus som taler til enhver
slik som vi er
jeg tror ikke på menneskers tillagte kirker
for hvit eller svart
for kvinne eller mann
for fattig eller rik
jeg tror ikke på en kirke etter menneskers rang
jeg tror på en kirke etter Guds forstand
jeg tror ikke på en kirke av betong
av gammel eller ny form
jeg tror på en kirke med Guds Ånd
jeg tror ikke på en kirke hvor vi sitter ned
hører
men ikke gjør noe med
jeg tror på en kirke med og for fred
jeg tror på et bord
et måltid for alle som vil
selv om vi ikke alltid får det til
jeg tror på en skål
hvor Jesu blod gir evig liv
Utsira kirke
Teksten “en skål” skrev jeg i forrige årtusen, men den holder seg enda. Jeg bruker teksten blant annet inn i forestillingen “Det sårbare livet”, som jeg har sammen med musikerne Hans-Gunnar Skreslett og Owe Håstø. Da ligger tonene bak og gir ordene vinger.
Troen er viktig i vår tid, både hva vi tror på og hva vi tar avstand fra. Det er valg vi gjør. I sum er det troen på livet som er kirkens grunn, troen på livet - tross alt!
Vi tror ikke på dødens krefter, selv om vi vet de er der.
Vi tror på noe som er sterkere.
Vi tror på livet!
“Kirken den er et gammelt hus, står om enn tårnene faller”. Slik heter det i Grundtvig salmen.
Bildet er av kirketårnet på Utsira