A waffle a day keeps the doctor away… Det var nesten riktig, men antagelig ville en ernæringsspesialist si at det var et stygt feilsitat. En vaffel med de rette tilbehørene gir flere ekstra kalorier, kalorier det er vanskelig å bli kvitt i etterkant. Kaloriene øker når en legger til at vaflene smaker best med godt smør, brunost og syltetøy. Noen legger også på en klatt med rømme, men der går grensen for meg. Jeg har jo tross alt en figur å tenke på.
Vafler er ikke det sunneste vi kan spise, men noe av det beste. En viktig hovedingrediens er at det er sosialt og hyggelig å spise vafler. De smaker best når vi spiser dem sammen med andre. Vafler er tegn på liv. De små hjertene er synlig bevis på at samtalen flyter og det gode fellesskap.
Jeg har jobbet på noen sjømannskirker. Vafler er selve ikonmaten for Sjømannskirken. Det handler selvsagt om at det er godt, men det handler også om fellesskapet vafler er med på å skape. Mang en sjøulk i utenriksfart har felt noen tårer når han har fått servert et hjerte med brunost og jordbærsyltetøy. De fleste holdt tårene tilbake. Likevel betydde det mye. Selv i dag når en kan kommunisere via mobiltelefon så ofte som en vil, betyr vaflene noe spesielt. Vafler gir en smak av hjem.
Jeg husker fra da jeg var barn. Det er noen år siden nå, men minnene sitter sterkt. Hver lørdag var det grøt og rød saft. Det var en fast og god tradisjon. Min far kunne spist grøt hver dag hvis han hadde fått det som han ville. Senere på ettermiddagen hadde mor lagt vaffelrøre. Da satt vi rundt kjøkkenbordet og spiste ettersom vaffelplatene ble stekt. Da var de ferske og varme. Jeg likte best de som var lite stekt. De var lyse og fagre som dagen. Andre likte de godt stekt. Men alle var vi enige om at ferske vafler er det som smaker best.
Det som sitter igjen er fellesskapet rundt bordet. Mor og far, og mine søsken. Familien samlet til et hellig måltid. Hadde vi besøk av andre barn ble de selvfølgelig inkludert i ringen rundt bordet. Ingen av oss telte kalorier. Vi nøt de ferske vaflene mens praten gikk. Jeg kjenner fremdeles kjærligheten som fulgte hver vaffelplate som ble stekt.
Selve vaffeldagen er 25.mars. Da er det akkurat ni måneder til 1.juledag. Vaffelen en et symbol på at Maria ble gravid. Hun skulle føde en Sønn og kalle han Jesus. Vaffel er en omskriving av «Vår Frues kake». Egentlig kommer tradisjonen fra Sverige. Der handler det i dag mer om våren som har kommet. Vår og graviditet har det til felles at det handler om det nye livet som har begynt.
Det skjer en gang i blant at jeg har fått nok vafler på en stund. Når en jobber på en sjømannskirke hvor vafler serveres hver dag, sier det av og til stopp. Da kan det gå hele to dager til jeg igjen sniker til meg et nystekt hjerte. Tross alt har jeg en mage jeg må ta vare på. Og fellesskapet smaker bedre når jeg er med og ikke står utenfor og ser på.
Det er vanskeligere å slutte med vafler enn å slutte å røyke. Røyken har jeg lagt på hylla for mange år siden. Det kan ligge en pakke ferdigsydde på bordet uten at jeg blir fristet av det. Står det derimot et fat med vafler på bordet, sliter jeg med å holde fingrene av fatet. Vafler vet jeg fremdeles at jeg må ha.
Hjerter betyr mye for mange. Bildet tok jeg på sjømannskirka i Singapore for et par år siden