Jeg gjorde en klassisk tabbe da jeg kom til Kirkenes for et par måneder siden. Jeg spurte et spørsmål til en reineier som jeg ikke skulle gjort. I det ordene glapp ut av meg, visste jeg at det var feil. Hadde det vært myr der jeg satt, hadde jeg sunket dypt.
- Hvor mange rein har du?
For å fullføre min åpenbare tabbe, var det bare å fortsette med neste spørsmål.
- Hvor mye penger har du i banken?
Spørsmålene ble fulgt av god latter over denne søringen som gjorde dobbel tabbe.
Det som var en tankevekker, er at denne tabben har jeg også gjort i Palestina. I samtale med en palestinsk gjeter spurte jeg samme spørsmål.
- Hvor mange sauer har du?
Det er et spørsmål som ikke skal stilles til en reineier i Finnmark, ei heller til en sauebonde i Midtøsten.
Da har jeg lært det, uten at jeg garanterer at jeg ikke gjør det igjen..
Vi prøver å puste
Samene er et folk med bosetningsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Deres landområder strekker seg fra Kolahalvøya i nordøst, til Hedmark og Sverige, og til Finnmark i nord. Dette området kalles Sápmi.
I Russland er det omlag 2000 samer. Det er en liten og utsatt minoritet i et stort land. Også der har den samiske kultur, deres språk og levesett vært forsøkt tilintetgjort.
For noen år siden besøkte jeg Kolahalvøya. Der intervjuet jeg en ung same, Semon. Han var danser og reineier. Han sa at for mange samer er det fremdeles forbundet med skam å være det de er.
Jeg spurte han hvor han kom til å være til vinteren, og om noen år.
Hvor jeg er til vinteren? Hvordan kan jeg vite det? Mitt liv er å være
same. En same vet ikke hvor han er til vinteren. Hvis jeg ikke vet
hvor jeg er til vinteren, kan jeg heller ikke vite hvor jeg er om ti år.
Hvor vinden vil blåse, vil jeg gå.
Som avslutning på vår samtale vinker han farvel med ordene:
Vi vil gjøre vår kultur anerkjent.
Vi prøver å puste. Vi prøver å leve.
De to siste setningene til Semon forteller mye. De ordene var en tankevekker.
Eiendomsrett, identitet, språk, religionsfrihet og retten til å velge sin egen livsstil med egne klær og egne boliger, har vært og er noen av de viktigste sakene for urbefolkninger verden over. Dette åpner for politiske lokale saker og behov for mer nasjonale og internasjonale avtaler. Samtidig utfordrer det oss som enkeltpersoner i forhold til egne fordommer og toleranse.
Samisk norsk klimagudstjeneste med blå stola fra Betlehem. Foto: Margrethe Borre Holm
Samisk – norsk klimagudstjeneste
Søndag 30 august hadde vi en samisk – norsk klimagudstjeneste i Sør-Varanger. Som kirke er det viktig. Vi ønsker å være med på å løfte det samiske særpreg og det samiske folk. Det har vår kirke ikke alltid gjort. Vi har liten grunn til å være stolt over kirkens rolle under fornorskningsperioden. Derfor er det ekstra viktig at kirken i dag er med på å løfte opp respekten for det samiske folk.
Jeg, og mange med meg, er stolt over vår urbefolkning. Vi trenger alle å være bevisst slik at vi ikke er med på å spre fordommer og et negativt menneskesyn i forhold til minoriteter.
Jeg kjenner bedre til klimaendringene på Svalbard, men også i Finnmark gjør klimaendringene seg gjeldende. Vidda er i endring. Det er flere varmeperioder på vinteren som gjør det vanskelig for reinsdyra å finne mat. Det er mer nedbør. Tregrensen går høyere opp. Det er endring i flora og i havet.
I 2009 var jeg med på å lage et opprop som vi kalte; «Rop fra Arktis»:
I Arktis ser vi allerede at livsbetingelsene endres. Dyr og planter sliter. Urbefolkninger kan ikke drive sin fangst som før. Dermed forandres hele eksistensgrunnlaget.
I bønnen på klimagudstjenesten sa vi det slik:
Vi ber for det samiske folket i Norge, Sverige, Finland og Russland. Hold din hånd over de gaver naturen gir. Vi ber for reindrifta. Vi ber for dem som opplever uro for framtida på grunn av store tap til rovdyra, og for ungdommen som føler usikkerhet for fremtiden. Vi ber også for kystfolkets mulighet til å høste av det havet gir.
Vi ber om vilje og evne til å dele verdens ressurser og ta vare på naturen rundt oss. Lær oss å benytte oss av jordens rikdommer uten å sette ødeleggende spor etter oss.
Livets Skaper, vi ber for kappløpet om nord-områdene. Du ser menneskenes jakt på mer olje, gass, mineraler, fisk og andre ressurser som ligger i nord. Vi ber om vilje og evne til å benytte oss av jordens ressurser og samtidig ta vare på naturen rundt oss. Lær oss å benytte oss av energikilder uten å ødelegge for våre barn.
Gudstjenesten avsluttet vi med å lyse velsignelsen både på samisk, kvensk og norsk.
Velsignelsen lyste vi utover hele Sápmi.
