Siden denne bloggen antagelig ikke leses av barn, kan jeg røpe hvem nissen er. Jeg vet at det er mange barnlige i alle aldre, men de får heller tåle at nye opplysninger lekkes ut. Det vil likevel være motstridende meldinger og noen som stempler opplysningene for forfalskede nyheter, såkalt «fake news» på nytt norsk. Det er også slik at de opplysninger jeg sitter inne med ikke viser hele bildet. Antagelig er det flere som bruker maske på kloden i disse dager enn noen gang tidligere i historien. Om de alle kan kalles nisser, er et annet spørsmål.
Da nissen la ut et selvportrett på sosiale medier, det som noen kaller et selfie, kan noen og enhver lett regne ut hvem som er bak masken. For barn, og de barnlige, vil det likevel være tvil. Etter at nissen hadde vært på besøk i sjømannskirken i Dubai, pekte noen barn på meg og sa at det var jeg. Selvsagt ble jeg veldig forundret over den anklagen, men det ble sagt med et usikkert og samtidig et triumferende smil. De kjente både stemmen og formen, påsto de. Dette året hadde ikke nissen en pute på magen. Den var en lenge opparbeidet naturlig mage som har fulgt nissen i flere år, uten at den fikk for mye fokus. Alle vet jo at nissen spiser mye grøt.
Da nissen var på besøk på kirka, var jeg ikke tilstede. Det var egentlig litt synd. Det hadde vært kjekt å hilse på siden jeg har hørt mye om denne merkelige figuren som dukker opp på samme tid år etter år. Men slik er det noen ganger. Det er ikke alt en kan få med seg.
“It is hard to be a nissemann!”
Dette året har det vært ekstra utfordrende for nissen. Langt skjegg som skjuler det meste, er ikke nok. Som det gode forbilde nissen prøver å være, må selv han bære maske for å hindre at Virus-19 sprer seg. Med barn på fanget er det viktig. Det var dog ingen av barna som syntes det var rart at nissen hadde en stor svart maske som dekket alt uten øynene. Ikke var det mulig å se et smil bak skjegget, men det er ikke bare munnen som smiler. Det ville i så fall være et falskt smil. Barna kjente igjen de smilende øynene. Barn er flinke slik. De kan lese mennesker på øynene.
Før leste vi på munnen til hverandre. Nå er det øynene som er det som røper en person. Det er blitt en utfordring for de som hører dårlig og ikke vil innrømme det. De er av den type mennesker som tror at de fremdeles er barn uten å være det.
På kirka i Dubai er det en lei tendens til at nissen skal dyttes ut i badebassenget, også kalt «Nordsjøbassenget». Det må selvsagt alle barn gjøre. Dermed bærer det uti igjen rett etter at en er kommet på land. Det er en utfordring at skjegg og lue følger naturens lover og skiller lag med nissekroppen og flyter opp til overflaten. Da kan noen begynne å tro at det ikke er ekte skjegg som pryder ansiktet. I tillegg er jeg blitt fortalt at nisseklær er ganske tunge når de blir våte.
Det var etter nissens besøk at noen av barna pekte på meg og sa: «Det var du!» Jeg var et stort spørsmålstegn og visste ikke helt hva de snakket om. Det var full overbevisning og samtidig tvil i barneøynene. De som var mest påståelige på at jeg var nissen kom noen ekstra ganger bort til meg før de skulle gå. Det var viktig at de en gang til fortalte meg hva de ønsket seg til jul. Det ble sagt som en hemmelighet mellom oss siden de selvsagt visste at nissen og jeg var samme person.
I fjor hadde jeg alibi. Da jeg besøkte Kuala Lumpur sørget jeg for at det ble tatt bilde av nissen og meg på siden av hverandre. Noen har likevel påpekt at de ikke er helt sikre på om nissen er han i rødt eller han med presteskjorte ved siden av. Jeg vet ikke om det var et kompliment eller ren mobbing, men jeg tror det lå kjærlighet under som et tykt lag med ekte smør på brødskiva.
Hva er virkelighet og hva er fiksjon? Det er et spørsmål barn kan svare på bedre enn vi som det har begynt å vokse mose på. Barn vet at eventyr er endel av virkeligheten. Slik er det bare. Vi kan gjerne lære av barna å ha mer lek i alvoret. Lek og ekte smil kan myke opp kanter som gnisser mot hverandre. Det gjelder både i de nære relasjoner og i de større fellesskap. Men nissen er virkelig! Det vet til og med jeg. Tross alt, jeg vet hvem jeg er og jeg vet hvem jeg var.