Jeg tror på livet!

Vi er i en situasjon vi ikke trodde var mulig, men det skjer i vår tid. Det skjer på vår vakt. Det skjer i 2022!

Vi trodde ikke at voksne mennesker kunne gjøre slik mot hverandre. Vi trodde voksne mennesker var de som skulle verne om livet, verne om barna, verne om de eldre. Vi trodde voksne mennesker skulle verne om det sårbare livet.

Vi trodde krig tilhørte fortiden i vår del av verden. Krig var historie. Første og andre verdenskrig, og krigene på Balkan på nittitallet. Vi trodde at verden hadde lært. Vi trodde ikke at det skulle bli en ny krig i Europa i vår tid. Selv Russland var en nabo vi kunne stole på. Der var vi godtroende og naive.

Det som skjer i Ukraina, er ingen tilfeldig handling. Det er ingen tilfeldig ulykke. Det er ikke et tilfeldig angrep. Det er ikke blind vold. Det er planlagt målrettet vold. Det er beregnende ondskap. Angrepet på Ukraina er det onde. Det er menneskeskapt ondskap!

Finnes det håp? Finnes det håp i det meningsløse?
Finnes det noe godt i en slik situasjon?

Ja, vi står sammen. Vi står sammen i kampen mot det onde. Vi står sammen i kampen for fred. Sammen tenner vi lys og ber.

Vi vet at fred er mulig, men fred er ingen selvfølge. Fred er hardt arbeid over tid.
Europa er i krig, men vi skal vinne freden! 

Lystenning i Den hellige gravs kirke, også kalt Oppstandelseskirken, i Jerusalem

Hva tror jeg på?
Jeg tror på Gud, skaperen av liv!
Og jeg tror på mennesker. Jeg tror på mennesker, - tross alt!

Troen er et aktivt valg jeg gjør. Jeg velger å tro på Gud og mennesker!
Verken Hitler, Stalin eller Putin kan ta fra meg troen.
Troen er sterkere enn små ynkelige menn som må drepe for å vise sin manndom.  

Jeg tror på lys vi tenner i mørke. Når vi tenner lys, er det ikke lenger svart. Det er lys i mørket! Du og jeg, og millioner sammen med oss, tenner lys og ber. Det tror jeg på! Jeg tror på et hav av lys for fred. Det finnes ikke noe sted som er håpløst. Selv i mørket er det lys!

Jeg tror ikke på dødens krefter.
Jeg tror ikke på krefter som river ned livet.
Jeg tror på de som bygger fremtid og fred! 

Summen av deg og meg, er vi. Jeg tror på oss som fellesskap!
Vi er en kraft som bygger fremtiden.

Som kristen har jeg et håp om liv etter døden,
men jeg tror på livet før døden! 

I troen på livet står vi sammen, enten vi er kristne, muslimer, buddhister, ateister, humanister, eller hva vi er. Vi står sammen på tvers av religioner. Vi står sammen på tvers av politiske partier. Vi står sammen som Skandinaver og som Europeere.

Vi vet at dødens krefter finnes på jord. Vi vet at ondskap er en realitet.
Vi vet at det onde i form av egoisme kan vinne frem hvis vi ikke står imot.
Vi vet at onde krefter bruker vold og krig for å vinne mer makt.
Vi vet at ondskap dreper
men
Vi tror på noe som er sterkere enn dødens krefter!
Vi tror på noe som er sterkere enn det onde!
Vi vet at onde mennesker er mindre enn de selv tror,
men vi tror på blomster som vokser opp av frossen jord!
Vi tror på livet!

Vi tror ikke på nasjonalistiske eller andre destruktive krefter.
Vi tror ikke på ideologier og handlinger som river ned.
Vi tror ikke på ledere som går til angrep på sine naboer, ledere som dreper for å få mer.
Vi tror ikke på fascisme, nazisme, nasjonalisme, stalinisme eller putinisme!

Vi tror på mangfoldet og det fargerike fellesskap!
Vi tror på frihet, respekt og rettferdighet.
Vi tror på fred!

Hvert enkelt menneske er av uendelig stor verdi!
Det kalles verdighet; Livets verdighet.
Det tror vi på!

Et annet ord for verdighet, er kjærlighet.
Kjærligheten tror vi på!
Kjærligheten er både en gave, og en oppgave! 

Dette er vårt svar til Putin og alle som prøver å rive ned livet:
        De blir stående disse tre: tro, håp og kjærlighet.
        Men størst blant dem er kjærligheten! 1.Kor 13

Velsignelsen i Redeemer Church i Jerusalem

Dette er den velsignelse jeg vil si i denne tid:

Herren velsigne alle som kjemper for fred, rettferdighet og verdighet.
Herren la sitt ansikt lyse i mørket, og spre håp som gror.
Herren velsigne livet, og fylle oss med sin kjærlighet.

God påske!

Bjørnen har våknet

I vår naivitet trodde vi at russerne bare ville vise muskler langs grensen til Ukraina. Mange var overbevist om at det var spill for galleriet. Vi som var mer skeptiske, håpte at de hadde rett. Samtidig var jeg blant de som fryktet et angrep etter at OL var forbi. Selvsagt ville Putin respektere de olympiske lekene. Det handlet om å ikke tråkke på selveste Kina i det som skulle være deres utstillingsvindu. Lekene var alvor.

Få dager etter lekene, angrep de russiske styrkene sin nærmeste nabo. Det viser et kynisk kalkulert spill hvor et menneskeliv betyr mindre enn medaljer og prangende stas.

Bjørnen har våknet fra dvalen og forlatt sitt hi.

I Stalins tid var et liv verdt lite og ingenting. Det samme kan vi si om tiden under Lenin, Mao, Pol Pot og da nazismen rullet over Europa. Igjen ser vi at et liv ikke er verdt noe i det «putinismen» angriper Ukraina. Bruken av bokstaven Z som symbol får onde assosiasjoner. Et ukrainsk liv er ikke noe verdt for Russland. Til og med egne russiske soldater ofres for å bygge et nytt russisk-storrike. Mye vil ha mer.

Noen påpeker at Putin alene har ansvar for det som skjer. De glemmer at selv Putin er avhengig av støttespillere både økonomisk, i politikken, i hæren og blant folk flest. Flertallet av det russiske folk støtter Putins krig mot Ukraina, noe selvsagt også Putin ønsker å gi inntrykk av. Selv øverste ledelse i den russisk-ortodokse kirke er en del av tilhengerskaren, og dermed en del av putinismen. Putin spiller bevisst på lag med de mektige religiøse lederne, vel vitende om at de har stor støtte i folket. Det gjør meg trist.

Alle russere som ikke aktivt tar avstand fra angrepskrigen som foregår, har et ansvar for hvert liv som blir tatt.

På søndag 13.mars hadde jeg en skandinavisk fredsgudstjeneste i den lutherske kirken i Vilnius.
Det var flott å samles under glassmaleriet som skinte i ukrainske farger.

Samtidig skal vi løfte fram de gode krefter som vil fred. De finnes heldigvis også i Russland. De står i fare for å bli tatt av sine egne. Det russiske politiet slår hardt ned på de som har meningers mot. Vi har sett det før, både på film og under andre verdenskrig. Og vi har sett det i regimer som ikke tåler dagens lys. Russland er i ferd med å begrense ytringsfriheten for egne borgere. Putin spiller på det som despoter har som en grunnregel; Sannheten er ikke så viktig. Det som er viktig er hva folk tror på.

Stor feiring av frigjøringsdagen i Vilnius, både med egne flagg og de ukrainske farger.

Det har vært godt å besøke byen Vilnius. 11.mars 1990 var Litauen den første sovjetrepublikken som erklærte frihet fra Sovjetunionen. Trettito år senere er det igjen en viktig dag for fremtiden. Den ble feiret både med litauiske og ukrainske flagg i gatene. På alle gatehjørner, i vinduer, i butikker og som pins folk bare på seg, så jeg det ukrainske flagget i de dagene jeg var på besøk. Selv politibilene var dekorert med både litauiske og ukrainske flagg. Litauen vet at de fort kan stå på listen over land Putin ønsker å ta. Frihet og fred er ikke noe de tar for gitt. Det foregår en blodig kamp om verdier i nabolaget.

Slik den russiske bjørn fremstår, viser den seg som et farlig rovdyr. Nå vet vi at det var naivt å ikke tro at det verste kunne skje. Dessverre kan vi fremdeles bare være ved begynnelsen. Jeg frykter en langvarig stygg krig slik vi har sett det i Syria. Der er både de fysiske og de psykososiale sårene fremdeles store.

Selvsagt velger Putin og den russiske hær å gå til angrep på de som er mindre enn seg selv. Den russiske bjørn er ikke større enn at han er slu og feig. Men jeg tror ikke på Putin. Jeg tror ikke på stalinisme, fascisme, nazisme eller putinisme. Jeg tror på fred. Jeg tror på livet som er sterkere enn de som prøver å rive det ned.

et in terra pax!

Selv himmelen lyste i ukrainske farger da jeg satte kursen hjem.