Det viktigste ordet i vår tid

Hvis jeg skal løfte fram et ord som det viktigste ordet i vår tid, er det ordet: Verdighet! Verdien av hvert enkelt menneske som unikt og ukrenkelig, er avgjørende viktig å løfte fram i en tid hvor livet tråkkes på. På begge sider av konflikter og kriger snakkes det om verdier og tro, men de som står bak og heller bensin på konfliktene faller på manglende respekt for det enkelte liv.

For Russland, har ikke et ukrainsk liv noen verdi. Selv deres egne brukes som kanonføde. Det har skjedd før. Det skjer igjen.

Også i Israel ser vi manglende respekt for naboens liv. Deres massakre på Gaza, hører mer hjemme som bilder fra 2.verdenskrig. Den gang var de selv ofre. Nå er det de som trykker på avtrekkeren.

Det skjer igjen
det som ikke kunne skje
det vi trodde var forbi
det vi har bygget museer for å huske
og markerer for at vi ikke skal glemme
Ondskap var noe som kun fant sted i andre verdenskrig
og på Balkan
og i noen fjerne land
men ikke i vårt siviliserte nabolag
på vår vakt
i vår tid

der tok vi feil

Verdikrig

Nasjonalistiske strømninger i Europa og USA bygger sin ideologi på egoismen satt i system. Det er en farlig trend. Dessverre skal det ikke mye press på vår egen lommebok, før vi gir etter og blir med i klagekoret.

Det er ikke bare kriger på bakkeplan som foregår, men også en verdikrig.

En måned etter at fullskalakrigen mot Kyiv startet, fikk jeg kjeft for at jeg kalte det en krig mellom øst og vest. Dessverre hadde jeg mer rett enn den som prøvde å begrense mine ord. Det gode naboskap er endret. «Den kalde krigen» er, etter noen tiårs mildvær, endret til en het konflikt. Det skremmer med tanke på årene som kommer.

Fred er ikke lenger en selvfølge, selv ikke i vårt eget land. Er det noe vi kan gjøre? Kan vi være med å demme opp mot hat og egoisme som sprer seg? Kan vi være med på å bygge varig fred og gode fellesskap?

Verdighet er kjærlighetens kraft

Ved å løfte verdier som bygger på livets verdighet, skaper vi fellesskap som gir rom for mangfold og respekt. Markblomster i alle farger vokser på samme jord. En blomstereng av ulikheter er noe av det vakreste vi har. Det er naturen i all sin prakt. Vi er naboer. Noen bor i samme hus. Verdighet handler om hvordan vi behandler hverandre, om verdier vi bygger våre felleskap på. Ordet understreker vårt menneskesyn.

Verdighet understreker vårt menneskesyn

Et menneskesyn er ikke et passivt ord som følger med oss av seg selv. Det er noe vi velger. Aktivt gjør vi våre små og større valg. Det gjelder også synet vi har på andre mennesker.

Jeg har tro på fremtiden hvis vi sammen bygger fellesskap hvor verdighet er noe vi gjør, og ikke bare fine ord.

Godt nyttår!

Bønn i en urolig tid

Gud, vi lever i en tid hvor håpet er borte for mange. Julefesten i Betlehem og Jerusalem er avlyst på grunn av krigen på Gaza og økende vold på Vestbredden. Barn lider og blir drept i de voksnes kriger og konflikter, kvinner mangler trygge steder for å føde sine barn, urettferdigheten blomstrer som ugress, og mennesker flykter for livet. Herre, dette var også din historie den gang du kom til jord.

Vi ber om at sultne mettes, at de som fryser får klær og tak over hodet, at syke får medisiner og nødvendig helsehjelp, og at vi står sammen i kampen med de undertrykte i deres drøm om frihet og rettferdig fred.  

Jeg folder mine hender små i takk og bønn for deg
La alle barn i verden få det like godt som jeg
Salme 731 i Norsk salmebok

Detalj fra muren utenfor Betlehem

Kjærlighetens Gud. Det bekymrer oss at jøder opplever økende antisemittisme, slik også palestinere opplever hat og angrep mot sitt folk. Vi ber om at hat og vold, både ved bruk av våpen og med ord, endres til handlinger i kjærlighet og respekt for hverandre. Som mennesker er vi alle skapt i ditt bilde. Hjelp oss å se deg i lidelsene og uretten som skjer.

Vi ber om at krigen på Gaza må få en slutt, og at de som er skyld i overgrep og overdreven voldsbruk blir stoppet i sine gjerninger. Vi ber om at israelske gisler blir satt fri, og at uskyldige palestinere som sitter i fengsel får sin frihet. Spesielt ber vi for barn og ungdom som skulle vært ute og lekt, men som sitter inne.

Vern alle med din sterke hånd mot fattigdom og død
Og hjelp små barn i alle land, så ingen lider nød
Salme 731 i norsk salmebok

Du Gud, ser også krigen i Ukraina. Vi ber om lys i mørket, og lys der det svart er. Vi ber om fred og frihet både for det ukrainske og det russiske folk. Fredens Gud, gi verdens ledere visdom, mot og handlekraft til å avslutte krigshandlingene og finne fredelige løsninger.

Egoisme kjenner vi fra egne liv, og vi ser at det også er egoisme fra ledere på statlig nivå når mye vil ha mer. Ondskap er et virus som spres i verden, også i Europa. «Frels oss fra det onde», ber vi i bønnen du lærte oss å be. Takk for kjærligheten som er sterkere enn hat og fiendskap, og takk for at du har gitt oss håpet om at livet er sterkere enn dødens krefter.

Du Gud, forteller oss at det hellige er noe vi ikke skal krenke og tråkke på. Lær oss å se selve livet og hvert enkelt menneske som hellig og ukrenkelig. Fyll oss med din kjærlighet som løfter menneskers verdighet.

La ingen krig og sult og sott få gjøre oss fortred
La alle leve trygt og godt, i frihet og i fred
Salme  731 i Norsk salmebok

«Frykt ikke», sa englene til hyrdene på marken. Herre, likevel ser du vår uro og frykt for at kriger og konflikter skal spre seg. Takk for at du kom inn i vår historie som et sårbart lite barn, og at du gir oss håpet om noe mer. Sammen med deg, tror vi på livet før døden. Gi oss kraft og mot til å fremme verdien av hvert enkelt menneske på jord.

Livets Gud, vi ber for vår sårbare jord, for livet som trues av voksende fattigdom, for klima i endring og for konflikter som truer våre fellesskap. Vi ber for verdens fattige og undertrykte. Hjelp oss til å være rause mennesker som deler vår velstand med de som sliter. Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Fyll oss med din kjærlighet i møte med andre mennesker. Gi oss å være bærere av håp i en verden med mye lidelse.

Fredens Gud, la det regne, regne med fred i fra deg.
Fredens Gud, fyll mitt hjerte, fyll det med kjærlighet og fred
Palestinsk salme. Norsk salmebok  nr 637

Motiv fra et julekort jeg fikk i Tbilisi

Vaksine for fred

Det er vaksinetid. Jeg har vært så heldig å få et stikk i begge armer. Det er ikke alle land jeg har lyst å bli syk i. Dermed var det å ta vaksine et enkelt valg. Jeg kjente på influensaen allerede før jeg tok vaksinen. Det gjorde valget enda enklere. Når nesen rant og kreftene rant ut, tenkte jeg at jeg burde ta vaksine før det ble for sent. Heldigvis var det mulig for meg å ta vaksiner før hele virus-orkesteret av messingblåsere, slagverk og strykere hadde samlet seg til en symfoni i moll.

Jeg fikk influensa- og koronavaksine på samme tid. Det hamret i begge armer ett døgns tid, men alternativet kunne blitt verre. Jeg var glad for muligheten norsk helsevesen gav meg.

Den store katastrofen

Siden forrige blogg, har jeg vært på besøk til vårt naboland Russland. Det gjør inntrykk å reise i verdens største land. Det er et land, stort som et kontinent, men hvor lederne likevel vil ha mer. Det er noe jeg ikke forstår, sa jeg som barn til min mor hvis spørsmålene ikke hadde enkle svar. Når et land ikke respekterer andres grenser, blir jeg som et barn som ikke forstår griskheten. Det er jo pur simpel egoisme satt i politisk system.

På alle mine reiser, treffer jeg mange gode mennesker. Slik også under besøk til vårt naboland. En av dem kalte «situasjonen», også kalt «spesialoperasjonen» for; Den store katastrofen! Endelig kom et uttrykk jeg forstod. Med katastrofen siktet han til at det lammer og treffer både russere og ukrainere. «Krigen» som vi kaller det, er en katastrofe for Ukraina, men også for Russland. I tillegg til lidelsene til de som direkte er involvert, skaper det et skille mellom øst og vest. Det skaper sår det vil ta årtier å lege.

På arabisk betyr «den store katastrofen»; al-Nakba. Det er et uttrykk som handler om krigen i 1948, da palestinere ble fordrevet fra sitt land. I dag ser vi at den store katastrofen ikke bare var noe som skjedde for syttifem år siden. Det skjer igjen. Det som skjedde 7. oktober da Hamas gikk til et brutalt angrep på uskyldige i Israel, har blitt til ondskapsfull hevn og utrenskning av den palestinske sivilbefolkning. Hevnen er like simpel som første angrep var. Ifølge FN ble 477 barn drept i Ukraina i 2022. De siste ukene har over 5000 barn blitt drept på Gaza. Det viser omfanget av ugjerningen som Israel nå driver med.

Igjen blir ord små, og det blir vanskelig å finne en forklaring. Jeg sier som da jeg var barn; Det er noe jeg ikke forstår. Israel hadde all mulighet til å beholde sympatien og den internasjonale opinionen etter 7.oktober. Det har de klart å rasere på få uker. I dag tar de ikke bare palestinske liv. De ødelegger også for seg selv. Fiendebildet blir sementert og vokser for hvert barn som blir drept. Det skaper varige sår som vil ta årtier å lege.

Jeg anerkjenner Israel som land. På sitt beste er det et demokratisk land, med en internasjonalt anerkjent grense til sine naboer. Over år har likevel Israel tatt mer land, og presset palestinerne inn i små gettoer av landområder. I skyggen av krigen på Gaza, skjer det nå et økende overgrep mot den palestinske befolkningen på Vestbredden. Militante israelske bosettere benytter kruttrøyken til å terrorisere sine naboer og forsøke å ta mer land. Mye vil ha mer.

Motiv fra muren ved Betlehem

Vaksine mot ondskap

Finnes det en vaksine for fred? Det var slik FN var ment å være. I dag virker de lammet og uten mulighet til å stoppe drapene som daglig finner sted. Det er trist at vi som fellesskap ikke kan demme opp mot de destruktive krefter. Vi trenger en vaksine mot ondskap, en vaksine som berger liv.

Heldigvis er det fremdeles håp. Selv om troen er svak, velger jeg likevel å tro på fred. Det er ikke så mye mer jeg kan gjøre. Det er likevel noe. Jeg nekter å overlate fremtiden til fanden sjølve. Ondskap skal ikke få overvinne håpet om noe mer. Jeg tror på livet som er sterkere enn dødens krefter.

En kirkeleder i Kyiv sa til meg for et år siden: «Vi trenger våpen!». Med det siktet han til åndelige våpen i form av at alle gode krefter må gå sammen i bønn om fred.

Fred er mulig!

Da kronaviruset traff verden for tre år siden, løftet barna i Norge opp en viktig setning: «Alt blir bra igjen». Det fortalte oss at det som skjedde var midlertidig. Det ville gå over. Nå trenger vi en ny håpssetning som setter et fokus fremover. For meg handler det om tre ord som jeg tar med videre i ukene og månedene som kommer: Fred er mulig!

Det hadde vært fantastisk hvis barn kunne skrive disse tre ordene, Fred er mulig, og sette i vinduene. Da hadde motet igjen blomstret selv om vinteren blir kald og mørk.

I fjor besøkte jeg en kirke i Gaza og tente lys. Nå trenger vi alle å tenne lys og løfte håpet om fred.