Under et fikentre

Jeg sitter under et fikentre i Gamlebyen i Jerusalem. Det er et godt sted å sitte. Med solen som varmer, gir treet nok skygge til at det er svalt og godt. En gartner går en runde og vanner planetene i hagen. Her er rosmarin, oliventre, roser, palmer og flere vekster som jeg ikke kan navnet på. Et lite støvlag ligger utenpå bladene. Det er lenge siden det har vært regn. Jorden med alle dens vekster lengter etter regn fra himmelen etter en lang tørr sommer. Regn gir liv. Det ser ut til at de må vente noen uker før himmelens sluser åpner seg.

Jeg har gebursdag. Det samme hadde jeg i fjor. Og året før. Det skjer hvert år, men det er likevel ingen selvfølgelighet. Mange har mønstret av skuta før de kom så langt. Det ligger en sårbarhet i det. Vi vet historien, men morgendagen er ukjent som en uskreven bok. Den skriver vi på hver dag. Vi er alle forfattere i eget liv. Enda er ikke siste punktum satt, og godt er det.

Jeg er født i forrige årtusen. Så gammel er jeg. Jeg er ikke yngre enn at jeg er et gammelt fossil for den som er like ung som jeg engang var. Det ble en vanskelig setning, men livet er ikke alltid lett å forstå. Fremdeles har jeg noen hårstrå på hodet, men de har skiftet farge de siste årene. Fra lys blond til grå årgangsvin, med smak av moden frukt og moderat syre. Årgangsvin er en definisjon på god kvalitet., sies det. Dermed retter jeg ryggen, løfter blikket, og ser fremover. Enda er det bobler i glasset og yr lek i hverdagen.

TAKK til alle dere som har sendt meg gratulasjoner! Dere betyr mer enn dere vet.
Det er enda bra vi har Facebook. Dermed klarer jeg fremdeles å huske når jeg fyller år..

Noen, heldigvis få, har gratulert meg som pensjonist. Det er jeg ikke, men jeg har friheten til å velge det om jeg vil. Som to over seksti, kan jeg gå av med æren i behold, - pluss noen kroner til livets opphold. Det har jeg ingen planer om på noen år enda. Så lenge helsa er god, og det jeg driver med er meningsfullt, ønsker jeg å stå på. Selvsagt handler det også om at Gud og mennesker vil. Jeg føler det bare er så vidt jeg har begynt på min reise fra a til å. Jeg satser enda på noen opp og nedturer, før jeg saler av hesten og faller til ro. Hvis det også er til nytte for andre enn meg selv, er jeg strålende fornøyd med hver arbeidsdag jeg får.

Gråfargen i håret, sammen med rynker og litt saktere bevegelser, tar ikke fra meg gleden over livet. Den er der i fullt monn. Jeg nyter sol og regn, farger og det grå, vann og vin, søvn og våkent liv. Gleden er stor over å møte gode venner, og bli kjent med nye. Det er med på å gi livet mening. Og som en kamerat skrev i en hilsen til meg: Gratulere med dagen din Leif Magne, seriøs forskning viser at de som feirer flest bursdager lever lengst. Hurra!

Gamlebyen i Jerusalem har mange flotte detaljer. Det å vandre i tomme gater om kvelden, er en ekstra stor opplevelse.

Timene under fikentreet gav energi, men jeg måtte videre i dagen. Jeg tok på meg presteskjorten og gikk ut i Gamlebyens smale gater. Som regel blir jeg møtt med smil og gode ord på min vandring i livets gater, men denne gangen var det en som plutselig viste fingeren til meg og kom med stygge ord. Det skal bare en liten gnist til før det eksploderer. Mange steder jeg reiser ligger hatet og ulmer under overflaten. Egentlig hadde jeg lyst til å slenge med leppa tilbake, men da hadde jeg nok nå vært et annet sted. Isteden roet vi situasjonen ned. Vi skiltes ikke som venner, men vi skiltes uten at noe mer alvorlig skjedde.

Sekunder etterpå gikk jeg inn i den lutherske kirken i Gamlebyen for å feire det gode fellesskap og troen på Gud og mennesker. Kloden er full av kontraster, men jeg tror fremdeles på fred.

Detaljer fra muren ved Betlehem

Fred er mulig

Det er en spent situasjon med Russland på den ene siden, og NATO og USA på den andre. I midten av konflikten ligger Ukraina som en fender mellom øst og vest. Det sier seg selv at det er fenderen som kjenner på trykket og må ta den største støyten fra de store skip som forsøker å legge til kai. 

Mange med meg, håper og ber om fred. Samtidig ser vi at faren for krig er økende. Foreløpig er det ordene som har størst makt. Ord brukes som ammunisjon som skytes mot hverandre. Det er et farlig spill. I tillegg skjer det troppeforflytninger for å vise styrke og kraft. Det flekkes tenner som ville dyr som forsøker å skremme andre bort. Det er primitive regler som gjelder både i faunaen og blant stormakter. 

Fred er mulig, men fred er hardt arbeid. 

Jeg skal ikke komme med enkle løsninger på en situasjon som er kritisk eskalerende. Løsninger finnes kun ved forhandlingsbordet. Jeg har tro på den gode dialog. Samtalene bør skje i direkte møter mellom de ulike partene, og ikke med store ord i media som viser hvem som er tøffest. 

Alle parter vil være tapere hvis en krig bryter ut. Spesielt kan de sivile tap bli store hvis Ukraina forvandles til en slagmark mellom øst og vest. 

Bryter det ut krig, er faren stor for at konflikten vil vokse ut over landegrenser og spre seg til et større område. Da vil Europa og verden igjen bli rammet av storkrig. Det som i dag er en ordveksling og troppeforflytninger til grenseområdet til Ukraina, kan i morgen endre karakter til å bli en ny verdenskrig. Det forteller alvoret i spillet som foregår.  

Allerede er det en pågående krig. Over 14000 mennesker blitt drept i krigen i Øst-Ukraina. Det er en krig som har vart siden 2014. Som de fleste kriger handler det om landområder, makt, sikkerhet og økonomi. I tillegg står historien sterkt, sammen med identitet, kultur og religion. Blandes disse elementene i en suppe, begynner det å putre og koke. Da skal det bare krydres med chili for å få det hele til å eksplodere i en stor brann.

Da jeg besøkte Kyiv i høst, var det ro og fred i den vakre storbyen. Samtidig var det et land som var i krig. Jeg så blomster og kranser som var lagt ned foran bilder av unge soldater som var drept i kampene i øst. Det er en krig ingen ser enden på. Det gjorde inntrykk å se bilder av unge mennesker som var blitt offer i en krig i Europa i vår tid. 

Håpet må være at den tilspissede situasjonen vil føre til varige løsninger som alle parter kan være tjent med. Løsningen må også sette en stopper på den åtteårige krigen i Øst-Ukraina. Det blir viktig å finne kompromisser som både Russland og Vesten kan leve med. Faren er dessverre stor for at det kan bli Putin mot Biden, med Stoltenberg som joker, i en russisk rulett. 

Og fred på jorden, sang englene på marken i det som er Juleevangeliet fra Lukas 2.
Vi trenger at vi løfter den setningen og synger sammen i flerstemt kor. Vi trenger troen på at fred er mulig, spesielt når situasjonen ser ut til å være låst. 

Mister vi troen og håpet om fred, mister vi fremtiden. 

Hvem er det som skaper konflikt og krig? Det er voksne mennesker med makt. De samme personene sitter med nøkkelen til dialog og fred. De som vil bli de største taperne, slik det er i alle konflikter og kriger, vil være barna som vokser opp til lyden av bomber og hat. 

Vi trenger å tenne lys og be en bønn.
Gud, vi ber om fred i Ukraina. Vi ber om fred mellom øst og vest.
Vi ber om fred på jord!

et in terra pax!

Bildene av falne soldater i Øst-Ukraina. Det gjorde inntrykk å se den lange veggen med bilder av unge mennesker som er drept de siste åtte år.